Helsebygg Midt-Norge
til startsidenOm ossByggefase 1 (2002-2006)Byggefase 2 (2006-2014)Anbud og kontrakterNyheter og presseNytt sykehus
 
HMSVei og transportByggelederenByggewebSynergiAndre prosjekterEnglishUtskrift
 
Arkiv 2009
Arkiv 2011
Arkiv 2008
Arkiv 2010
Arkiv 2007
Arkiv 2006
Arkiv 2005
Arkiv 2004
Arkiv 2003
Arkiv 2002
 Stein uten lys
 AS Anlegg fikk Nevro
 Langsiktige kjøp vurderes
 Kjøper ikke hele Øya
 Ny byggefase - nye oppdrag
 Lunsjavspark for 300
 Lab-graving i gang
 Hva skjer med byggefase 2?
 Signaturer for 285 millioner
Arkiv 2001
Arkiv 2000
Arkiv 1999
Arkiv 1998
Nyhetsabonnement
 

Rullende arbeidsmaur

Om få år kan selvgående skap farte rundt i St. Olavs Hospital. Nye robotkjøretøy prøves ut.

- Vi kaller den en "maur", sier Helsebyggs Kjell Nordmark om kjøretøyet han har hatt på utprøving i sengetunmodellen på Marienborg. Det er to meter langt, går på batteri og kan bære 475 kg. Hastigheten er omtrent som gangfart. Automatic Guided Vehicle (AGV) kalles det, og er kort fortalt et selvdrevet, førerløst kjøretøy.

- Dette er en del av et forprosjekt vi har satt i gang for å finne ut om det kan være aktuelt å bruke slike transportører i det nye sykehuset.

En AGV kan transportere en og en vogn mellom Forsyningssenteret og hente- eller leveringspunkt i kliniske senter. Den eneste menneskelige hjelp den trenger vil normalt være til lasting og lossing.

Snakker til deg

Kjøretøyet navigerer etter et slags "lokalt GPS-system", med en oppløsning på noen få millimeter. Digitale tegninger over hele sykehuset legges inn i datasystemet, som så kan fortelle "mauren" med en utrolig presisjon hvor den skal gå.

Kommunikasjon mellom kjøretøy og det overordnete systemet går via et trådløst datanettverk. En radar forteller vogna om det kommer hindringer i veien, enten det er andre vogner, møbler eller rett og slett mennesker. Stiller du deg foran vogna, stopper den og ber deg med klar stemme om å flytte deg.

Radarens rekkevidde kan justeres ned automatisk ved behov, slik at vogna kan gå helt inn til veggen i for eksempel en heis. For selvfølgelig tar "mauren" også heisen alene. Der det er plass til det, kan vogna programmeres til å gå rundt hindringer.

Kjører den seg fast går alarm til en sentral enhet. Noen vil alltid være på vakt og kan rykke ut ved behov. Så den menneskelige faktoren vil fremdeles ikke bli overflødiggjort med dette systemet.

Lite manuelt arbeid

Alle skap som fraktes vil være merket med sin egen strekkode. Den forteller datasystemet hvor skapet er, hva det inneholder og hvor det skal. Det er derimot ingen kommunikasjon mellom "mauren" og skapet. Den kan derfor ikke hente et skap som ikke står på sin vante plass. Egne hentestasjoner må tilrettelegges.

Et spørsmål som vurderes er hvor disse stasjonene skal ligge, og hvor langt inn i pasientområdene AGV-en skal kjøre. Dersom den kan kjøre helt inn i sengetunene vil det manuelle arbeidet med flytting av vogner og skap bli redusert til et minimum.

I kulvertene vil det ikke være noe problem å legge til rette for AGV, og for de tre ferdigprosjekterte sentrene er det heller ikke på tale med noen store endringer for å kunne ta i bruk systemet. 23 kjøretøy er trolig nok til å dekke hele det nye sykehuset.

Med bare noen korte ladepauser kan de  kjøre mat, tøy og forbruksmateriell 24 timer i døgnet, 7 dager i uka, 52 uker i året. Alt dette er arbeid som gjøres manuelt i dag. Vognene trenger ingen røykepauser, matpauser eller pratepauser, og de blir ikke sykemeldte med dårlig rygg.

- Vi regner med at en slik "maur" kan betale seg ned på sju år, sier Nordmark, og levetiden er hele femten år.
- Prisen er omtrent som en liten Mercedes, føyer han humoristisk til.


PLEASE, MOVE ASIDE: Med umiskjennelig tysk aksent ber AGV-en høflig, men bestemt tilskuerne om å flytte seg. En trøndersk utgave ville kanskje sagt noe sånn som: Fløtt dæ!


 
Helsebygg Midt-Norge • Postboks 6245 Sluppen • 7488 Trondheim • Tlf 476 77 500 • prosjekt@helsebygg-midt.no
Denne siden ble sist oppdatert 7. Nov 2002 kl. 08:25