For denne femdelingen peker fremover, mener fakultetsledelsen. De nye instituttene samler i stor grad medisinsk forskning og undervisning innen beslektede fag. Spesielt samles grunnforskning og klinisk forskning. Dette er unikt og godt tilpasset studiemodellen ved fakultetet og strukturen i det nye universitetssykehuset.

– Jeg er overbevist om at vi dermed kan drive forskning som har bedre forutsetninger for å bringe medisinen fremover. Vi har alltid vært gode til å bruke fordelene ved det oversiktlige miljøet i Trondheim. Nå organiserer vi oss for å bli enda bedre, sier dekanus Gunnar Bovim.

Reformerer for å vinne

Reformen ved Det medisinske fakultet er en del av en stor omorganiseringen ved hele NTNU. Tallet på universitetsfakulteter er redusert fra tretten til sju, og fakultetene er oppfordret til å redusere antall institutter. De skal være omtrent like store ved hele universitetet.

– Hos oss kan vi nå plassere mer myndighet nærmere den enkelte ansatte. Vi vil danne miljøer som er store og robuste nok til å vinne flere internasjonale konkurranser om forskningsmidler. Det er nødvendig fordi stadig mer av forskningsbevilgningene til universitetene blir konkurranseutsatt. Er vi dårlig organisert, taper vi selv om den enkelte forsker er aldri så god, fastslår Bovim.

– Hvilken betydning har reformen for det framtidige universitetssykehuset?

– Det er vel riktigere å si at det nye sykehuset har gitt mulighet for reformen. Det er sjelden at et fakultet har så blanke ark for å tegne en ny organisasjon. Vi skal skape våre egne bygg og kan gi de beste forutsetninger for læring og forskning, sammen med sykehuset klinisk virksomhet.

Omstridte og lange navn

– Hvordan er storinstituttene mottatt blant fakultetets ansatte og studenter?

– Det varierer. Mange er positive, særlig til samlingen av basalfag og klinikk. Men mange er nok også urolige for om instituttene blir for store og sprikende. Jeg tror ikke motstanden er større enn vi måtte vente ved en slik gjennomgripende omorganisering. Skepsisen vil trolig dempes når vi får tydelig fram at reelle beslutninger skal tas på instituttnivå, og at ressursene legges der de primære aktivitetene foregår.

– De nye navnene på instituttene er omstridte. Hva synes du selv?

– Jeg er veldig fornøyd med noen av navnene, men medgir at de til dels er svært lange. Kanskje har vi valgt navn som i for stor grad er ment heldekkende. Det er mulig vi skulle ha vært mer opptatt av at navnet bør klinge godt. Min medfølelse går til dem som skal besvare telefonene ved instituttkontorene.

– Blir navnene beholdt?

– Vi vet ikke. NTNU-styret har pålagt rektor å vurdere nedkorting av navnene, og han har bebudet at han vil vurdere dem nøye frem til jul. Jeg ser ikke bort fra at vi også vil benytte tiden til en intern gjennomgang. Kanskje kommer instituttene selv opp med korrigerende forslag, sier dekanus Gunnar Bovim.

      Nye DMF

• Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer
  Instituttleder: Helge Klungland. Nestleder: Are Dalen.

• Institutt for klinisk og molekylær medisin
  Instituttleder: Stein Kaasa. Nestleder: Anders Sundan.

• Institutt for samfunnsmedisin
  Instituttleder: Geir Jacobsen. Nestleder: Roar Johnsen.

• Institutt for nevromedisin og bevegelse
  Instituttleder: Are Holen. Nestleder: Helge Rønningen.

• Institutt for sirkulasjon og medisinsk bildediagnostikk
  Instituttleder: Stig Slørdahl. Nestleder: Olav Haraldseth.
  

Dekanus: Gunnar Bovim
Prodekanus, undervisning: Torstein Vik
Prodekanus, forskning: Ole Jan Iversen
Fakultetsdirektør: Anne Katarina Cartfjord

Sterk femdeling – svak kjønnsdeling

DMFs femdeling peker nok framover, men sykehusavisa Pulsen registrerer at fakultetets nye kjønnsdeling skuer mest bakover - i et fag som nå har et flertall kvinnelige studenter.

Alle valgte instituttledere og nestledere er menn. Det samme gjelder den vitenskapelige fakultetsledelsen (dekanatet). Det hederlige unntaket er fakultetetsdirektøren, ansatt av bl.a. Gunnar Bovim

– Vær klar over at den eneste ledelsen dekanus får være med å utpeke, er den administrative. Vi har nå kvinnelig vikar, Anne Katarina Cartfjord, for vår kvinnelige fakultetsdirektør. Så ikke skyld på meg! sier Bovim