Nyttårsintervjuet med Paul Hellandsvik er hentet fra sykehusavisa Pulsen:

"Du er vanvittig, Paulus. Din megen lærdom driver dig til vanvidd."
"Jeg er ikke vanvittig, men jeg taler sanne og sindige ord."
(Apg. 18, 24-25)

Pauli ord fra Stjørdal

- Noen sier: Det var da pokker til trøkk!
Da spør jeg: Hva er ledelse uten visjon og engasjement?

Trøkk er det, og trøkk vil det bli. Etter ett år med sykehusreformen, sitter landets mest markante sykehusreformator på brakkekontoret i Stjørdal og lover reformering så det monner, også i 2003. Med Paul Hellandsvik (54) i dobbelrollen som kelner og pådriver.

- Som kelner skal jeg og Helse Midt-Norge betjene og støtte våre sykehus. Men vi må også passe på at det vi serverer er spiselig. Jobben skal gjøres, og ting må skje. En pådriver spør om resultater er oppnådd og løfter holdes? Slik blir sykehusreformen like mye en kulturreform, sier Hellandsvik til Pulsen.

Stjerner i sikte

Men med kulturreform følger lovmessig kulturkollisjon. Og det smalt så det sang da 1500 namsosinger nylig gikk i fakkeltog mot sjefsreformatoren og egen foretaksledelse.

-  Men vi kan ikke irritere oss over folk som forsvarer sykehuset sitt. Vi må hele tida jobbe med de pedagogiske utfordringene. Fakkeltoget i Namsos viser tydelig at vi ikke nådde ikke fram med budskapet om at sykehuset i byen ikke bare skal bestå, men videreutvikles, forklarer Hellandsvik. Han avviser at han opptrer arrogant når han som denne gang møter motstand.

- Alt Helse Midt-Norge foretar seg har ett hovedfokus: å møte kravstore pasienter med kvalitet. Da er det ikke arroganse å fortelle tydelig at den gamle tryggheten er borte, både i Namsos og ellers. Trygghet for framtida vil bestå i evnen til å kunne endre seg. Jeg minner om at Helsedepartementet om bare et par år innfører stjernestempling
 - 1, 2, 3 -  på norske sykehus for å få fram kvaliteten.

Det bare måtte komme

Paul Hellandsvik arbeider 60-70 timer i uka for å drive gjennom reformen han selv langt på vei har stått fadder til. Samtidig er han på farten landet rundt som ettertraktet helsetenker og inspirator. Bare i år kommer han nok opp i 60 foredrag før jula ringes inn.

Og sykehusreformen? Den måtte bare komme, fastslår Hellandsvik. Fylkeskommunens forvaltningsmodell var tjenlig i tjue år og varte i trettito. Men den hadde ikke vært i stand til å gjennomføre de endringene som kreves for at offentlige sykehus skal demme opp for alle private helsetilbud som fosser fram.

-  Når det for eksempel var ett års ventetid på MR i Ålesund, og selv sunnmøringer tok av egen lommebok for å ta private bilder i Oslo, da var det alvor, forsikrer Hellandsvik med opphav i Brattvåg på Sunnmøre.

Som gammel sosialdemokrat og varm tilhenger av offentlige, velfungerende sykehus betrakter han det som en nasjonal ulykke hvis det gjøres forskjell på fattig og rik i helsesektoren. Samtidig benekter Hellandsvik bestemt at Helse Midt-Norge preges av markedsstyring og blårussfakter.

- Det er også tøv å hevde at demokratiet svekkes med helsereformen. Hele hensikten  jo å beholde et sterkt og solidarisk helsevesen.

Olavsreformen blir bra

Hovedreformatoren er langt på vei tilfreds med det første reformåret. På fotballspråket er Helse Midt-Norge riktignok bare kvarteret ut i første omgang. Men det er blitt halvparten så mange pasienter på korridorene. Ventelistene ryddes og er kuttet med 10 - 15 000 pasienter. Ventetida er redusert med nærmere 50 prosent.

Dessuten rapporterer alle midtnorske foretak at de hadde holdt seg under budsjett hvis forsikringspremier og lønnsoppgjør hadde blitt som forutsatt.

På plussiden trekker Hellandsvik også fram fusjonen mellom psykiatrien i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital. Og om de omfattende endringene som er på trappene i  St. Olavs-organisasjonen, sier han kontant:

- Dette blir bra. Det er jeg overbevist om!

Det store tilfredshetsåret

Neste år fortsetter arbeidet med korridoropprydding og ventelistekutt. Hellandsvik vil  også innføre maksimal ventetid på 1 - 2 måneder. Det ser han som helt nødvendig i konkurranse med private helsetjenester.

Ellers blir 2003 det store "tilfredshetsåret". For første gang skal Helse Midt-Norge systematisk måle hvor fornøyde pasientene er med det de blir tilbudt. 6000 pasienter inviteres til å si sin mening.

Dessuten skal det satses  på lederutvikling, og et betydelig beløp blir trolig satt av for å styrke forskning, utvikling og kompetanse. Håper er å klare dette allerede i 2004.

- Det dreier seg hele tida om å møte pasientbehov. Da må hver eneste ansatt  stå til tjeneste for våre kunder, pasientene, krever Hellandsvik.

Bedre samhandling

- Hvordan arbeider du som helsestrateg? Følger du et "indre kart" der du ser sykehusframtida?

- Jeg har ingen skjult agenda, og har naturligvis ikke full oversikt. Men jeg forlanger av meg selv å ha en problembeskrivelse og et formulert mål. Da må jeg kjenne makrotrekkene i utviklingen og handle strategisk deretter.

- Ett eksempel er såkalt vertikal samhandling mellom sykehus og primærhelsetjeneste. Slikt blir stadig viktigere. Nært samarbeid mellom små og større sykehus er en annen sentral faktor. Bare slik kan vi opprettholde livskraftige enheter, mener Hellandsvik med klar adresse til Namsos.

Motstand nødvendig

Med denne type ledelse følger selvsagt motstand. De færreste liker endringer, i alle fall ikke de som gjelder en selv. Men for Helse Midt-Norges toppsjef viser protester og spetakkel noen ganger at han er på rett kurs.

-  Husk at vi blir målt på resultatene. Av og til må vi faktisk skuffe og skape utrygghet for å få det bedre. Men popularitet vil nok aldri følge med denne jobben. Det er nedbemanning et godt eksempel på. Selv om vi lover å opprettholde alle sykehus i Midt-Norge, kan vi ikke garantere at dagens bemanning blir som i dag. Tvert om. Med  ny behandlingsteknologi, IT og endret drift vil behovet for sykehusansatte reduseres.

- Kommer hoder til å rulle også i lederskiktet rundt om i foretakene?

- Vi ledere må ta konsekvensen av manglende resultater. Da bør vi finne andre oppgaver. For meg vil det være fullt forståelig om mitt eget styre ønsker seg en annen leder, hvis vi ikke når målene vi har satt oss.

Mor Theresa til slutt

Før Hellandsvik selv søkte direktørjobben i fjor høst, var han styreleder i samme regionforetak. Mange vil fortsatt huske den ukonvensjonelle og omstridte ansettelsen. Men like fast i vårt minne sitter styreleders friske krav til den nye direktøren: "En krysning av John Wayne og Mor Theresa". Både selvhevdende tøff og selvutslettende ydmyk!

- Etter ett år i sjefsstolen er vel et stykke igjen til den kanoniserte godhet?

-  Empatien er ikke den mest framtredende egenskapen så langt, det må innrømmes. Men jeg har håp om å bli litt Mor Theresa til slutt. Det er nemlig slik at ydmykheten ligger i denne oppgavens endepunkt, som altså er å gi midtnorske sykehuspasienter et bedre liv. Jeg har problemer med å være ydmyk overfor dem som ikke har tatt denne oppgaven innover seg.

Smusstillegg for en møring

Med en årslønn godt over millionen er Hellandsvik raust betalt for å stå oppreist som Wayne i skuddlinjen. "Smusstillegg",  kaller han dette, som i vekslende grad også tilfaller den øvrige toppledelsen i regionforetaket. Alle sentrale ledere i Helse Midt-Norge, inkludert helseforetakene, tjener godt.

-  Kritikerne har vært for lite opptatt av alternativet. Hvem ville påtatt seg slike jobber uten konkurransedyktig lønn? Dette er prisen for å få gode folk i sentrale stillinger. Dessuten sier sunnmøringen i meg at lønningene til en håndfull helseledere, har liten betydning hvis vi kan bidra til en bedre totaltjeneste i Midt-Norge med samlet budsjett på 7 milliarder.

- Det er også verdt å merke seg at det nå går atskillig mindre penger til administrasjon enn før reformen. I tillegg bruker vi svært lite penger på konsulenter utenfra fordi vi har kompetansen selv, opplyser Hellandsvik.

Rus og erkjennelse

"Ikke alt du erkjenner kan endres, men ingenting kan endres før du erkjenner det," skrev outsiderforfatteren James Baldwin. Helse Midt-Norge  henter lærdom fra Baldwin og ønsker å løfte opp forsømte helsefelt. Hellandsvik advarer mot sykehussnobberi og vil så fort som mulig satse på rusomsorg i midtnorske sykehus.

- Det er forferdelig å se hvordan rusmisbrukere behandles som avskum. Her trengs en helt annen samfunnsmedisinsk forståelse. Hjerter og hjerner kan få for mye oppmerksomhet. Vi må greie å tilby gode helsetjenester til dem som ikke kjører medisinens Mercedes, men en gammel, rusten sykkel. Avstøtingssamfunnet skremmer meg. Ole Paus har rett når han sier: "Vi har alt, men det er alt vi har."

Modell som begeistrer

- Ikke desto mindre skyter sykehusutbyggingen fart i Trondheim. Er begeistringen  like stor for sentermodellen i dag som da du satt i bedømmelseskomiteen for prosjektet i 1995?

- Begeistringen er større. Alle bygg springer jo ut av sin tids kultur, og sykehusmastodontenes tid er forbi. På Øya får vi bygninger som gjør folk til medansvarlige rettighetshavere. Senterutbyggingen tilfredsstiller krav til ledelse, begripelighet, lys og luft. Jeg er også glad for at vi bygger i hjertet av byen der folk ferdes, og at pasientbehandling går sammen med forskning og undervisning.

Nå er prosjektet til og med kvalitetssikret av kritikerne. Det er viktig når det skal bygges helse for 10 milliarder kroner. Men i forhold til utkastet vi valgte for sju år siden, må det gjøres modifikasjoner; det skulle bare mangle.

- Er du aldri redd for at lufta blir for tynn der oppe i det store "makro" - at du flyr for høyt?

-  Nei, øvelsen er jo nettopp å stå på én fot mens den andre løftes og beveger seg framover. Det er ikke alle som liker store tanker, men jeg må tillate meg å tenke dem. Jeg vil jeg heller høre at jeg har tatt feil enn at jeg har tenkt for smått.

 "Og Herren sa til Paulus i et syn om natten. Frykt ikke, men tal, og ti ikke!"  (Apg. 18, 9)

KELNER OG PÅDRIVER : Den som lar seg servere av sjefsreformator Hellandsvik bør helst ta imot. Vannglasset til Pulsens medarbeider ble fortært uten protester.

Tekst og foto: Knut Hellerud