Helsebygging på Øya - ny fase

Av: Roar Arntzen, adm.dir. St. Olavs Hospital
      Gunnar Bovim, dekanus Det medisinske fakultet
      Stein Sundmoen, adm.dir. Psykisk helsevern i Sør-Trøndelag
      Johan Arnt Vatnan, adm.dir. Helsebygg Midt-Norge

Endelig kan vi konstatere at utbyggingen av det nye universitetssykehuset i Trondheim er i gang! Nå innleder vi en epoke som vil få avgjørende betydning for midt-norsk pasientbehandling og medisinsk forskning og undervisning.

Første byggefase omfatter fem bygg som alle skal v're i full drift om drøyt tre år: Nevrosenteret, Pasienthotellet, Kvinne-barnsenteret, Laboratoriesenteret og Forsyningssenteret, teknisk del. I areal utgjør dette omtrent halvparten av det samlede universitetssykehuset på 186 500 kvadratmeter.

Temaet for denne artikkelen er imidlertid resten av utbyggingen på Øya, det vil si de delene vi ikke begynner på nå. I den seine byggefasen har prosjektet store muligheter for å oppnå forbedringer, både i forhold til dagens situasjon og i forhold til det som har v'rt planene så langt. Selv om den overordnede arkitektoniske idéen ligger fast, har vi gjort noen mindre grep som imøtekommer de fleste motforestillingene planene har møtt så langt.

Det femti år gamle sentralblokksystemet forlates fordi det ikke legger forholdene til rette for moderne sykehusdrift. Framtidas universitetssykehus får sin løsning i en kvartalsvis bygningsstruktur der enhetene ("sentrene") bindes sammen med glassbroer og kulverter. Da Stortinget i mai i år enstemmig sluttet seg til proposisjonen om byggefase 1 på Øya, ble det samtidig bestemt at "planene for fase 2 skal gjennomgås med sikte på bedre faglige og driftsøkonomiske løsninger." Sentrale myndigheter ba følgelig om å få vurdert en "modifisert sentermodell". Og det er nettopp dette vi nå skaffer til veie.

Det en sentral utfordring å frigjøre mer tomteareal for å oppnå bedre byggefleksibilitet og reserveareal. Dersom vi bygger for smått, må vi kunne bygge tilbygg der vi trenger dem, ikke i andre enden av tomteområdet. Samtidig vurderer vi hvordan ulike bygningsmodeller kan innpasses i sykehusområdet. Vi ser også på mulighetene for å gjennomføre prosjektet raskere enn forutsatt. Og vi analyserer funksjoner, avstander og logistikk  for å oppnå effektiv drift. Alt sammen med pasientens beste som styrende prinsipp - innenfor gjeldende byplan.

Vi kan ikke her gå detaljert gjennom mulighetsstudiene. Men alle alternative løsninger forutsetter at dagens høyblokk rives i sin helhet. Dermed rykker  nybyggene n'rmere Olav Kyrres gate som går gjennom hele sykehusområdet. Dette er det viktigste tiltaket for å oppnå en mer kompakt bygningsløsning og bedre driftsøkonomi. På den måten blir tomteutnyttelsen bedre enn i de planene vi har hatt så langt, og fullt på høyde (minst) med sammenlignbare prosjekter som Nytt Rikshospital og Dragvollutkastet. Målinger viser  at avstanden mellom sentrale sykehusfunksjoner vil reduseres med hele 25 prosent i forhold til tidligere utbyggingsplan.

Vi har også vurdert  ett fellesbygg for fase 2, med en samlet bygningsmasse på begge sider av Olav Kyrres gate ned mot Nidelva. Denne løsningen bringer kanskje flere funksjoner noe tettere sammen, men gir betydelig mindre fleksibilitet og utvidelsesmuligheter. Ett slikt fellesbygg vil også skape store gjennomføringsproblemer og kreve et eget "avlastningshospital" under byggearbeidet.

Når fordeler og ulemper veies mot hverandre, viser mulighetsstudiene følgende hovedalternativ for byggefase 2:

• Abdominalsenteret (mage-tarmlidelser m.m.) plasseres sammen med Miljøsenteret (kreft- og blodlidelser m.m.) nord for Olav Kyrres gate på tomta for dagens bygg for hud og fysikalsk medisin. Kreftbygg og stråleterapi beholdes.
  
• Hjerte-lungesenteret bygges sammen med Akuttsenteret mot Nidelva sør for Olav Kyrres gate, der Barneklinikken står i dag.
  
• Bevegelsessenteret (bein- og leddlidelser m.m.) etableres foran den gamle hovedbygningen som beholdes og rehabiliteres. Dermed knyttes Bevegelsessenteret også sammen med Kvinne-barnsenteret som i tidligere plan.

Denne fase 2-utbyggingen vil gi en  god fordeling av arealer på ulike kvartaler. Utbyggingen gir også stor fleksibilitet for framtidige endringer og utvidelser. N'rheten mellom Abdominalsenteret og Miljøsenteret gir fruktbart samspill mellom flere kliniske fag, s'rlig innen kirurgiske disipliner og kreftbehandling. Samtidig oppnår vi en god samling av de områdene der det haster mest. Helikopterlandingsplassen kommer på toppen av akuttsenteret, og hasteoperasjoner kan skje i umiddelbar n'rhet.

I tråd med viktige prinsipper integreres NTNUs forsknings- og undervisningsarealer i alle sentra, både i første og andre byggefase. Endret instituttorganisering ved Det medisinske fakultet har ført til at basalfaglige enheter flytter fra Medisinsk teknisk forskningssenter til kliniske sentra. Dette gir mulighet for å samle klinisk og basalfaglig undervisning og forskning på en måte som er s'rlig god og framtidsrettet. Samtidig flyttes Institutt for samfunnsmedisin, fakultetsledelsen og en del støttefunksjoner til Medisinsk teknisk forskningssenter. Vi bygger dermed et universitetssykehus som gjør at pasientbehandling, undervisning og forskning bidrar til å styrke hverandre, ikke bare løper side om side.

Stortinget har bedt regjeringen om å utrede hvordan et psykiatrisk senter skal innpasses i byggeplanene på Øya. Det finnes gode tomter for dette nord for Nevrosenteret, og planene for Psykiatrisenteret blir nå bearbeidet videre. Et slikt senter er sv'rt viktig for samarbeidet mellom somatikk og psykiatri - både for klinikk, forskning og utdanning.

Den etappevise sykehusutbyggingen hviler på prinsippet: rive - bygge - flytte. Når et nytt bygg tas i bruk, kan fraflyttede og nedslitte hus rives for å gi nye byggetomter. Dette er et komplisert puslespill, og alle sykehusaktiviteter kan ikke gå rett fra gammelt til nytt. En viktig del av arbeidet nå har derfor v'rt å undersøke behovet for provisorier. Også her kommer det beskrevne hovedalternativet best ut, både med hensyn til behov og kostnader.

Når kan så byggefase 2 komme i gang? Framdriften er naturligvis avhengig av at tidsplanen holdes for første byggefase. Men det er også viktig hvor de ulike funksjonene plasseres. Slik det ser ut i dag, kan fase 2-utbyggingen starte  allerede høsten 2005. Da vil hele den pasientrettede delen av universitetssykehuset v're klar til bruk sommeren 2012. Året før rives siste rest av høyblokka, og all utbygging vil v're fullført i 2013-14.

Da vil vi ha bygd helse på Øya for rundt 10 milliarder kroner. Resultatet må bli et universitetssykehus i internasjonal toppklasse.

(også kronikk i Adresseavisen 28. november)