- Vi skal tenke fritt, men altså innenfor klare grenser. Grunnleggende ideologi om det pasientfokuserte universitetssykehuset og sentermodellen ligger fast. Det kan heller ikke gjøres endringer som bryter med reguleringsplan, fastsatte gateløp og utbygging i kvartaler. Gjør man det, blir det kort og godt ikke plass til sykehuset der Stortinget enstemmig har vedtatt at det skal bygges, mener den nye prosjektlederen for byggefase 2.

Men arkene er blanke nok selv med disse avgrensningene. Og nå arbeides det med en rekke alternative løsninger - såkalte mulighetsstudier - som i høst skal opp til diskusjon blant partene som samarbeider om universitetsssykehuset: St. Olavs Hospital, NTNU, fylkespsykiatrien, pasientorganisasjonene og Helsebygg.

Avveies og avklares
Noen av de viktigste temaene som har v'rt drøftet i mulighetsstudiene er:

• N'rhetsbehov. Alt kan ikke bygges like n'rt hverandre. Spørsmålet blir  hva som må planlegges sammen, og hva som tåler avstand?
• Akuttfunksjoner. Hvordan sikrer man best mulig samling på ubekvem tid? Hvilken organisering er mest hensiktsmessig for pasientene? Hva gir best driftsøkonomi og rekruttering av fagfolk?
• Billeddiagnostikk. Bør denne tjenesten bli mer samlet slik deler av fagmiljøet ønsker? Eller bryter dette med sentermodellens  prinsipp om "hjelpen til pasienten"?
• Senterplassering. Skal f.eks. Hjerte-lungesenteret bytte plass med Miljøsenteret?
• Fleksibilitet. Hvordan legges reservearealer og utvidelsesmuligheter tydeligere inn i planene?
• Helikopterbasen. Bør den flyttes fra Forsyningssenteret til Akuttsenteret for å redusere avstanden til undersøkelse og behandling?
• Framdrift. Hva skal til for at byggefase 2 kan gjennomføres raskere enn gjeldende plan?
• Provisorier. Hvor stort omfang? Bør det bygges provisoriebygg på Øya som "mellomløsning"? 

Hele høyblokka rives?
Et viktig grep i mulighetsstudiene er forslaget om at høyblokka rives i sin helhet, noe som bidrar til en mer kompakt utbyggingsløsning rundt en sentral plass. Fra en arkade rundt denne plassen vil det v're mulig å gå tørrskodd til hovedinngangen i alle kliniske sentra. Med denne løsningen rykker altså hele komplekset tettere sammen og gir noe av det kompakte preget som blant annet var etterlyst i Dragvollutredningen.

I arkitektgruppen FRISKs vinnerutkast fra 1995 var høyblokkas midtparti beholdt som såkalt signalbygg. Men i dag uttrykker de samme arkitektene stor forståelse for å fjerne hele blokka. Det samme gjør kollegene i Medplan som i likhet med FRISK er sterkt involvert i byggefase 1.

Justering, ikke omkamp
- Jeg betrakter endringene i byggefase 2 som justeringer, sier Gunnar Stumo. Han antar at det framtidige sykehuset ikke vil ligge langt unna dagens plan, og betrakter mulighetsstudiene som en naturlig fortsettelse av 90-åras planarbeid.

-  Det er heller ikke riktig å kalle dette omkamper. Tvert om. Det er nå "kampen" begynner. Meninger må brytes for å finne de beste fellesløsningene. Byggefase 1 tåler ikke flere omkamper, men i fase 2 oppfordrer vi til mest mulig diskusjon og deltakelse i alle ledd, sier Stumo. Han vil også oppklare en vanlig misforståelse: Senterorganisasjon og senterbygg er ikke det samme. Senterorganisering er fullt mulig i mange slags hus og er ikke avhengig av at det bygges s'rskilt for denne organisasjonsformen.

- Vår jobb nå blir i stor grad å planlegge for det ukjente og bygge hus som tåler forandring, sier prosjektleder Gunnar Stumo og varsler at det før jul kommer et overordnet planutkast for byggefase 2.