- Jeg var veldig skeptisk til hele byggeprosjektet og så for meg rot og bråk. Med all skitten vi ville dra med oss inn, var jeg også redd for renholdet, sier overlege ved Øyeavdelingens Kjell-Morten Møen.
Men så langt er han blitt positivt overrasket.
- Det er selvsagt ikke støyfritt, og mange av pasientene er eldre som hører dårlig i tillegg til synsproblemene. Men når jeg lukker vinduet, blir det fort varmt. Hvordan ventilasjonen virker her i huset er et mysterium, sier Møen med et tonefall som røper at gamle "Røde Kors" har en plass i hjertet hos ham som hos de fleste andre som jobber der.
På utsiden har ikke utbyggingssjef Jørgen Løfaldli noen sentimentale følelser for bygget i seg selv.
- Da vi så på tiltak i forkant, vurderte vi å bytte vinduer til støydempende typer. Men de som kjente bygget, frarådet oss å ta ut vindusrammene. Det var ikke sikkert bygget ville tåle det. Da fikk jeg en liten støkk, sier Løfaldli.
Helsebygg monterte i stedet persienner mot byggegropa og bygget ekstra ventilasjon for å kompensere for at det ville bli vanskelig å åpne vinduene. Så langt har spuntingen og byggearbeidene ikke ført til skader på bygget.
- Jeg får ikke lenger igjen døra til kontoret mitt, sier Møen og lurer på at det kan ha noe med byggingen å gjøre. Han innrømmer også med et smil at det kanskje av og til har skjedd noe tidsspille mens personalet følger med på det som skjer like utenfor vinduet.
- Damene påstår, ofte høylydt, at det er mye mer interessant å se på noen skikkelige mannfolk med muskler, svette og olje på klærne enn på nyvaskede hvite frakker. Mennene er mer interesserte i det tekniske, så vi lever opp til kjønnsfordommene så langt, mener Møen. Han røper at en kollega en dag lente seg ut vinduet og interessert spurte spunterne om hvor mange tonn presskraft maskinen hadde.
For Øyeavdelingen tenker han likevel mest på framtidige utfordringer. Allerede om 15 måneder er pasienthotellet i drift, og det vil føre til endringer.
I 2006 blir det enda større endringer og innflytting i det nye Senvro0senteret. Avdelingen har allerede begynt å tenke på hvordan man skal kunne trene på en ny situasjon mens man har sitt daglige virke i gamle lokaler.
- Jeg klarer ikke å se for meg hvordan det blir ut fra arkitekttegninger, sier Møen (som daglig tolker kompliserte røntgenbilder med den største selvfølgelighet og som på fritiden løper orientering...). Kanskje vi kan lage en enkel modell for å diskutere logistikk og bevegelser? spør han
Driftsproblemene har vært små, men alvorlige nok. Ved noen arbeidsoperasjoner - typisk for komprimering av masse - går det små "sjokk" gjennom grunnen som forstyrrer mikroskopene og kirurgen tilstrekkelig til at de fineste øyeoperasjonene må stoppe.
- Vi har noen ganger måttet ringe og be om at de stanser med det de holder på med. Da stopper det på få minutter, og nå har vi ganske god styring på at dette arbeidet legges til andre tider, sier Møen.
Ifølge utbyggingssjef Løfaldli har Helsebygg skjerpet grensene som i sin tid ble satt for entreprenøren.
- Vi visste ikke at denne grunnen leder støt så godt som den gjør, innrømmer han. Samtidig berømmer han AMK og øyekirurgi for å være svært fleksible og samarbeidsvillige slik at man har funnet gode løsninger.
I den lille brakkeriggen ved enden av bygget ligger Gynekologisk poliklinikk. Der sitter 4 damer som har levert offisiell klage til Helsebygg på forstyrrelser fra byggingen.
"I det siste har skjermen vår begynt å riste p.g.a. byggearbeidet utenfor, og dette hindrer oss i å gjøre jobben vår," heter det i klagen.
Klagerne er tålelig fornøyd med svaret fra Løfaldli om at spuntingen som skaper problemene, nå snart er over, men har hatt liten tid til å diskutere saken. Også hos dem er hovedproblemet varmen som oppstår når man ikke kan åpne vinduet fordi arbeidet krever konsentrasjon.
- Men vi synes det er aller verst at dere har tatt parkeringen vår, sier sekretær Gry Merket, og får sikkert støtte av mange.
