Nyheter om sykehusutbyggingen - Programmet som avgjør

Programmet som avgjør

Et nytt program er lagt fram for universitetssykehuset. Det tar for seg utviklingen mot år 2020.

Bak revidert hovedfunksjonsprogram (HFP) står de tre samarbeidspartene i Felles utviklingsenhet: St. Olavs Hospital, NTNU og Helsebygg. Både sykehus- og helsebyggstyret har anbefalt programmet.

Nå skal andre helseforetak i Midt-Norge uttale seg. 19. juni kommer saken opp i styret for Helse Midt-Norge. Hvis hovedfunksjonprogrammet godkjennes av regionale og sentrale myndigheter i rimelig tid, vil programmering og utstyrsplanlegging foregå høsten 2004.

Under følger hovedtrekkene i HFP og et sammendrag av utbyggingsløsningen for fase 2 i det nye universitetssykehuset.

MÅLENE

St. Olavs Hospital skal:

• utvikles til et fullverdig, effektivt og faglig sterkt universitetssykehus.

• organisere tilbud basert på pasientenes behov. Flest mulig av tjenestene utføres så nært som mulig pasienten.

• være framtidsarena for undervisning og forskning. Tett kontakt mellom universitet og sykehus.

• bygges og utvikles til en effektiv driftsorganisasjon.

• ha kompetanse og kvalitet på høyt internasjonalt miljø.

• fortsatt kunne endres organisatorisk og bygningsmessig.

• utvikle gode miljøer for pasienter, ansatte og studenter.

• bestå av bygninger og uterom med kvalitet og omtanke for den enkeltes behov.

• Universitetssykehuset innpasses i byen på en god måte.

• bygges uten unødvendige belastninger for brukere, arbeidstakere og omgivelser.

AREALENE

Bruttoareal for hele utbyggingen foreslås til 201 644 m2. Det er 16 644 m2 mer enn forrige avtale med staten (1999). Arealene i byggefase 2 er beregnet til 113 723 m2, og fordelt slik:

Bevegelse: 17 066 m2.
Abdominal 27 073 m2.
Akutt: 10 304 m2.
Miljø: 22 252 m2.
Hjerte-lunge: 24 696 m2.
Administrasjon og service: 2 434 m2.
Teknikk-forsyning: 11 517 m2.
Psykiatri (utenom fase 2): 18 501m2
Utleieareal kommer i tillegg. Disse er selvfinansierende og fordeles sentervis.
Det største utleiearealet er knyttet til Pasienthotellet i byggefase 1.

SENGENE

Det nye universitetssykehuset får i alt 1091 senger. 854 av disse er ordinære senger; resten er observasjon (22), intensiv (30), dagplasser (168) og hotell (69* ). I tillegg kommer 40 senger for oppvåkning.
I byggefase 1 blir det 432 senger, i fase 2: 659.

I dag har St. Olavs Hospital 855 ordinære senger, 70 dagplasser, 34 oppvåkning og ingen i hotell. I alt: 925 senger.

* (St. Olavs Hospital krevde i 2002 refusjon for ca. 11 000 hotelldøgn. Det nye hotellet på Øya bygges med 110 senger i alt. 69 er for innlagte pasienter. Resten av sengene er selvfinansierende og et tilbud til andre pasienter, pårørende og øvrige gjester.)

PENGENE

Kostnadsanslaget for byggefase 2 er på nesten 5,8 milliarder kroner. For byggefase 1 er tilsvarende anslag 4,7 milliarder. Samlet pris: 10,7 milliarder kroner, inkludert investeringer før byggefase 1.

Driftsøkonomiske beregninger viser at med dagens aktivitet plassert i det nye universitetssykehuset vil produksjon årlig koste 180 millioner kroner mindre enn i dag. Samtidig øker avskrivingene med 130 millioner kroner som følge av nybygg og utstyr. Netto besparelser utgjør dermed 50 millioner kroner for dagens produksjon. Besparelsene skyldes informasjonsteknologi, nye driftsformer og bedre bygg.

Framskrives sykehusdriften til 2020, fører sykdomsutviklingen og veksten i de eldre aldersgruppene til økt produksjonen i sykehuset. Ifølge utregningene vil de årlige merkostnadene da være 343 millioner inkludert avskrivinger. Dette innebærer et behov for 458 flere ansatte.

BYGGELØSNINGEN

Den kvartalsvise sykehusutbyggingen fortsetter i byggefase 2.
Da rives også hele høyblokka. Rundt "torget" som oppstår, etableres kvartaler i en kompakt og fleksibel bygningsløsning.
Glassbroer og kulverter knytter universitetssykehuset sammen.

Fase 2
• Abdominal- og miljøsenteret bygges mot Nidelva på tomta for den gamle bygningen for hud og fysikalsk medisin. Dagens Kreftbygg rehabiliteres.
(Abdomen, latin for buk/underliv.)

• Miljøsenteret, del 2, plasseres mellom Abdominalsenteret og Nevrosenteret.

• Akuttsenteret med helikopterbase etableres sammen med Hjerte-lungesenteret mot Nidelva. Det betyr bygging der Barneklinikken står nå.

• Bevegelsessenteret blir bygd foran den gamle Administrasjonsbygningen som rehabiliteres.

• Forsyningssenteret opprettes i flukt med dagens Parkbygg og Teknisk sentral; to bygg som rehabiliteres.

• Psykiatrisenteret har gode tomtealternativer nord for Nevrosenteret. På skissen over vises én mulig løsning

Gunstigste fordeling
Denne bygningsløsningen for fase 2 vil gi den gunstigste fordelingen av arealer på de ulike kvartalene, med fleksibilitet for framtidige endringer og utvidelser.
Reservearealer utgjør 60-70 000 kvadratmeterutenom Psykiatrisenteret.

Med hele høyblokka fjernet, rykker nybyggene nærmere den gjennomgående Olav Kyrres gate. Dette betyr en mer fortettet utbygging og bedre driftsøkonomi. Målinger viser at avstanden mellom sentrale sykehusfunksjoner reduseres med 25 prosent i forhold til tidligere planer.

Nærheten mellom Abdominalsenteret og Miljøsenteret legger opp til godt samspill mellom flere kliniske fag, særlig innen kirurgi og kreftbehandling.

Helikopterplassen flyttes fra Teknisk sentral til Akutt-/Hjerte-lungesenteret. Innflygingen fortsetter langs elva av støy- og sikkerhetshensyn.

NTNUs arealer
NTNUs medisinske arealer integreres i alle sentra, både i første og andre byggefase. Endret instituttorganisering ved Det medisinske fakultet har ført til at basale fagenheter i fase 2 flytter fra Medisinsk teknisk forskningssenter (MTFS) til kliniske sentra. Dette gir mulighet for å samle klinisk og basal undervisning, samt forskning i kliniske sentra.

Samtidig flyttes de delene av fakultetet som opprinnelig var tenkt plassert i et eget service/undervisningssenter (høyblokkas midtparti) til MTFS. Dette gjelder Institutt for samfunnsmedisin, fakultetsledelsen, AV/IT og undervisningsrom.

Stort auditorium og bibliotek plasseres trolig i Miljøsenteret, del 2.

Hva er...
...Abdominalsenteret? Her er arbeidsområdet mage/tarm, nyrelidelser, hormon- og urinveissykdommer.
(abdomen = buk/underliv (lat.)

...Akuttsenteret? Akuttmedisin og smertebehandling.

...Bevegelsessenteret? Skal ta hånd om pasienter med lidelser i bein-, ledd- og muskelsystemet. Plastiske operasjoner hører også hjemme her.

...Forsyningssenteret? Forsyner det nye universitetssykehuset med varer og teknikk.

...Hjerte-lungesenteret? Samler fagfeltene hjertemedisin, hjertekirurgi, brystkassekirurgi og lungemedisin.

...Miljøsenteret? Omfatter kreft- og blodsykdommer. Senteret samler også spesialiteter som hud, kjønnsykdommer, infeksjonsmedisin, arbeidsmedisin og samfunnsmedisin.

...Psykiatrisenteret? Akutt- og korttidspsykiatri, ny poliklinikk for alderspsykiatri.