Bli med Helsebyggs Arne Buseth opp i krana:

Hvor smart var det egentlig å gjøre dette? Her sitter jeg og dingler med bena mens jeg ser ned på høyblokka. Den samme høyblokka som jeg tidligere har syntes var så stor. Stålkonstruksjonen rundt meg svaier i det kranføreren tar på last. Om litt skal jeg kanskje forsøke å reise meg opp.

Jeg forhørte meg ganske nøye før jeg klatret opp hit, og det er visst nok ganske sjelden at slike kraner faller ned. At lynet noen gang har slått ned i ei kran var det ingen som en gang hadde hørt om.

Men når jeg sitter her oppe må det jo være lov til å lure: hvorfor må kranene være så utrolig høye? Egentlig vet jeg allerede svaret. Jeg spurte nemlig Kurt Herbert Haglund hos Reinertsen Anlegg før jeg klatret opp.

- Vi bygger dem ferdige til de høydene de skal produsere i. Det vil si at de må gå over taket på de ferdige byggene. De har også ulike høyder, slik at de ikke kan krasje selv om de overlapper hverandre.

Ja, det høres jo fornuftig ut, men hvorfor må det være så mange av dem?

- Alt som skal transporteres inne på plassen flyttes med kran. Det gir rask transport og mindre tunge løft for oss. Kranene overlapper hverandre slik at den ene krana kan ta last fra der den andre har satt den fra seg. For å flytte noe fra ett hjørne til et annet bruker vi tre kraner.

Og flytting er det mye av. Kranene går i ett. Det blir nok lite tid til førerne å lene seg bakpå for å nyte utsikten og slappe av med "Krangoda låtar". For han karen som sitter rett over meg blir det ikke en gang tid til å spise lunsj sammen med "gutta" (og sannelig tror jeg ikke at jeg så et par jenter også). Skulle han gått ned i lunsjpausen ville han brukt så lang tid på å klatre at han knapt ville fått spist noe i det hele tatt.

Det hender at kranene svinger om natta også, men det er nok ingen spøkelsesførere som er på ferde. For at ikke vinden skal få tak og blåse dem ned, blir kranene satt i fristilling om natta. Dermed kan de finne på å snu seg med vindretningen som gigantiske værhaner.

Det er ikke til å unngå å bli litt imponert når jeg sitter slik og ser utover all denne aktiviteten. Alt det som skal klaffe hver eneste dag. Men jeg undres jo også litt på hvordan  i all verden man vet hvor man skal begynne med slike store bygg. Anleggsleder Mass Kringen hos Reinertsen lo litt da jeg spurte.

- Vi begynner jo nedenfra da, og bygger oppover. Men vi gjør ferdig ovenfra og ned. Så slipper vi så mye trafikk gjennom ferdigstilte områder.

Når det gjelder hvilken del av tomta det ble begynt på, så var det resultatet av et omfattende planleggingsarbeid Helsebygg har gjort og som Reinertsen anlegg godkjente. Det har å gjøre med alt fra hvilke bygningsdeler som skal stå ferdig først til logistikken inne på området. For Nevrosenteret sin del vil østfløya og pasienthotellet bli gjort ferdig først. Da kan de fylle masse inntil veggene igjen og arbeiderne får bedre plass å snu seg på.

Så har jeg lært noe nytt i dag også. Nå var det bare det å komme seg ned igjen da.