Regjeringen gir klarsignal for byggefase 2 - med reduserte kostnader.
Dette går fram av statsbusjettet som ble lagt fram 8. oktober.
Her er budsjettavsnittet om Øya-utbyggingen - gjengitt i sin helhet:
NY UNIVERSITETSKLINIKK I TRONDHEIM
Bakgrunn
Ny universitetsklinikk i Trondheim (tidligere RIT 2000) bygges til erstatning for dagens sykehus - St. Olavs Hospital, på det eksisterende sykehusområdet på Øya. Utbyggingen er inndelt i to byggefaser hvor byggefase 1 utgjør knapt halvparten av planlagt realisert totalareal. Med bakgrunn i Stortingets behandling av St.prp. nr. 53 (2001-2002) Ny universitetsklinikk i Trondheim, jf. Innst.S.nr.193 (2001-2002), er Helse Midt-Norge RHF gitt fullmakt til å igangsette første fase av utbyggingen.
Den tidligere avtalen mellom fylkeskommunen og staten som lå til grunn for utbyggingen, fastla dimensjonerende rammer og kostnadsanslag for et helhetlig sykehusprosjekt. Med bakgrunn i den kostnadsøkning som fant sted i forbindelse med fastsettelse av kostnadsramme for fase 1 (jf. St.prp. nr. 84 (2000-2001), ble første byggefase igangsatt uten at det forelå et autorisert kostnadsanslag for totalutbyggingen. Det ble også åpnet for å revurdere dimensjonerende forutsetninger for prosjektet.
En sentral problemstilling har dermed v'rt hvilke rammer som skal aksepteres for det videre prosjekt.
Et annet vesentlig moment i bakgrunnsbildet for utbyggingen er den systemomlegging som har funnet sted underveis i prosjektperioden. Som følge av sykehusreformen har man fått endrede rammebetingelser og ansvarsposisjoner, og Helse Midt-Norge RHF er gitt et samlet ansvar for prosjektet. Innføring av regnskapsprinsippet og finansiering av utbyggingen representerer s'rskilte økonomiske utfordringer - både på kort og lang sikt. Utover det å sikre finansiering av selve utbyggingen representerer beslutning om utbygging en stor økonomisk belastning for foretaket i form av avskrivninger og rentekostnader når nybyggene skal tas i bruk.
Styret for Helse Midt-Norge har nå behandlet og sluttet seg til et framlagt forslag for videre utbygging ut over fase 1 - byggefase 2. Overfor de to aktuelle departementene (Helsedepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet) er det i styrets vedtak foreslått å starte prosjektering på bakgrunn av foreliggende planer.
I omtalen som følger skisseres kort status for prosjektet, overordnet vurdering når det gjelder planer for fase 2 samt opplegg for videre finansiering av utbyggingen. Det foreslås at det gis aksept for at det kan arbeides videre med et forprosjekt for fase 2. Ved at Helsedepartementets bidrag i den framtidige kostnadsdeling allerede nå gjøres kjent for denne delen av utbyggingen, vil dette v're en sentral premiss og klargjørende forutsetning for det videre arbeidet - herunder at man søker å redusere kostnadsnivået for fase 2 i det videre plan- og prosjekteringsarbeidet. Det vises her til de kostnadsreduksjoner som er oppnådd for Nye Ahus og nytt forskningsbygg ved Radiumhospitalet, jf. egen omtale.
Fase 1
Første byggefase av ny universitetsklinikk omfatter tre sentra samt et pasienthotell og teknisk forsyningssenter. Med bakgrunn i Stortingets vedtak av mai 2002 om igangsetting av fase 1 på Øya, er Helse Midt-Norge gitt fullmakt til å iverksette anbudsprosesser og inngå kontrakter mv. innenfor rammen av Stortingets vedtak. Utbygging av Laboratoriesenteret samt teknisk forsyningssenter ble igangsatt før årsskiftet 2002-03. Deretter ble Kvinne-Barnsenteret, Nevrosenteret samt pasienthotellet påbegynt i perioden januar-mars 2003. Det vises for øvrig her til kap. 739 post 76 for rapportering 2002 på tidligere s'rskilt kontanttilskudd ifm. utbyggingen.
Fase 2
Stortinget ble i St.prp. nr. 53 (2001-2002) gitt en orientering om innholdet i, og sentrale premisser for, planlegging av det videre prosjekt. Det vises også til St.prp. nr. 1 (2002-2003) hvor det framkommer at når det gjelder planarbeid for utbygging ut over fase 1, er Helse Midt-Norge i første omgang bedt om å utarbeide alternative løsninger som kan bidra til å holde kostnadene nede i tråd med de forutsetninger som ble lagt til grunn i St.prp. nr. 53 (2001-2002).
Sentralt i planleggingsarbeidet som er gjort forut for styrets behandling av fase 2 er et revidert hovedfunksjonsprogram. Med bakgrunn i den åpning som tidligere er gitt for revurdering av dimensjonerende forutsetninger for prosjektet, er det foretatt en n'rmere gjennomgang av framtidig behov, basert på utvikling i aktivitet og framskrivning av befolkningsvekst mv. I dette arbeidet har det framkommet et behov for økt areal utover de opprinnelige 186 500 kvm som har ligget til grunn for utbyggingen (samlet brutto fase 1 og 2, ekskl. psykiatrisenteret).
Gjennom en mulighetsstudie har det v'rt arbeidet med ulike plan- og tomteløsninger for videre utbygging. Etter vurdering av ulike alternativer har man endt opp med en omforent løsning som beskrives å gi en mer kompakt og fleksibel utbyggingsløsning. Alternativene det har v'rt jobbet med forutsetter riving av dagens høyblokk. Tidshorisont for utbygging av fase 2 er perioden 2005-2014, hvor en vesentlig del av byggearbeidene vil fullføres i 2009-2010.
Styret for Helse Midt-Norge RHF behandlet sak om fase 2 i styremøte 19. juni 2003. Styret sluttet seg til forslag til revidert hovedfunksjonsprogram (HFP). Totalareal utgjør etter justeringer 201 000 kvm (ekskl. psykiatrisenteret). I forhold til behovet for økt areal som har framkommet legger styret til grunn at det først på et senere tidspunkt skal tas stilling til dette, etter en n'rmere gjennomgang av totalbehov for tjenester, regional oppgavefordeling samt samhandlingsmuligheter med kommunehelsetjenesten.
Det legges opp til en etappevis utbygging av fase 2. Først en etappe 1 hvor tidligere arealramme (totalt 186 500 kvm) realiseres og i tillegg 3000 kvm. blant annet knyttet til nye landsfunksjoner. Deretter en etappe 2 hvor merareal i henhold til revidert HFP eventuelt bygges ut.
Kostnadsanslaget for fase 2 anslås i revidert HFP til 5,784 mrd. kroner (såkalt 50 pst. sannsynlighetsnivå, prisnivå desember 2002). Samlet framstår Nye St. Olavs Hospital i henhold til styresak med en investeringskostnad på om lag 10,5 mrd. kroner. Av sakens bakgrunnsdokumenter framgår det at dersom nevnte merarealer medtas i beregning utgjør samlet kostnad om lag 10,9 mrd. (50 pst. sannsynlighetsnivå), og medtas påslag for å øke sikkerhet opp mot 85 pst. sannsynlighetsnivå, er samlet kostnad i overkant av 12 mrd. kroner.
Det skal opplyses at styret i sitt vedtak ikke har referert eller angitt kostnader for fase 2 eller det samlede prosjekt, men bedt de ansvarlige departementer om at det kan startes prosjektering for fase 2. Med bakgrunn i foreliggende planer ønskes snarlig start av prosjektering med sikte på at forprosjekt for fase 2 kan foreligge høsten 2004.
Blant annet med bakgrunn i romertallsvedtak hvor regjeringen er bedt om å sørge for utredning av hvordan et psykiatrisenter kan inkluderes i fase 2 av utbyggingen, er det utredet og dokumentert at et psykiatrisenter lar seg innpasse i planene for utvikling av sykehusområdet på Øya. Investeringskostnad her er beregnet til 651 mill. kroner. Styret har anbefalt at psykiatrisenteret innarbeides i fase 2. Et psykiatrisenter har tidligere inngått i planene for utbyggingen, men har ikke v'rt inne i tidligere kostnadsanslag eller arealramme. Departementet har heller ikke funnet grunnlag for å medta dette i finansieringsopplegget som presenteres under.
Vurdering
Departementets overordnede vurdering er at det kan gis aksept for at det arbeides videre med et forprosjekt for fase 2. Etter foreløpige planer kan dette foreligge høsten 2004. Det markeres samtidig at kostnadsnivået som er skissert i foreliggende plangrunnlag, både når det gjelder investeringskostnader og framtidige kostnader, er meget høyt og må i det videre arbeidet søkes redusert.
Planer for videre utbygging foreligger på et relativt tidlig planstadie. Men ved den finansieringsmodell som legges til grunn for utbyggingen vil også Helse Midt-Norge ha klargjørende holdepunkter og insentiver til å redusere nivået på investeringskostnader. Helsedepartementet vil i denne sammenheng også vise til de erfaringer som foreligger fra Nye Ahus og nytt forskningsbygg ved Radiumhospitalet med hensyn til muligheter for kostnadsreduksjon.
Finansiering av sykehusdelen av fase 1 av utbyggingen ble fra og med 2003 lagt om og tilpasset nytt system og nye rammebetingelser for investeringer i helseforetakene (ref. St.prp. nr. 1 (2002-2003)). Finansiering av fase 1 av utbyggingen skjer nå ved at Helse Midt-Norge dels nytter en andel av egne midler og dels ved at det gis tilgang til nødvendig lånefinansiering.
I forbindelse med realisering av byggefase 1 ble det i St.prp. nr. 1 for 2003 blant annet vist til at Helse Midt-Norge vil få nye kostnader når denne delen av anlegget tas i bruk. Det ble her lagt til grunn at det skal skje en fordeling av kostnader mellom Helse Midt-Norge og staten. Videre at Helsedepartementets bidrag til kostnadsdeling for fase 1 krever en n'rmere gjennomgang mellom regionalt helseforetak og departement. Helsedepartementet vil komme tilbake til Stortinget med konkret forslag til løsning når denne gjennomgangen er foretatt.
Helsedepartementet legger til grunn at gjennomføringen av byggefase 2 kun lar seg gjennomføre dersom det gis et betydelig statlig bidrag ut over de overføringer som Helse Midt-Norge mottar som en del av det ordin're inntektssystemet. Når dette skal fastsettes vil tre innfallsvinkler v're sentrale:
- hva som gjenom prosjekt- og planleggingsarbeidet har avtegnet seg som nødvendige statlige bidrag for at det aktuelle prosjektet kan la seg gjennomføre
- en helhetlig vurdering av ressursbruken innenfor spesialisthelsetjenesten
- at det ut fra insitamentsvurderinger vil gi god effekt dersom Helse Midt-Norge er kjent med hva som vil v're det samlede statlige bidraget til denne delen av prosjektet og at dette gir rammen for valg av løsninger.
Med dette som utgangspunkt har departementet kommet fram til, på samme måte som er gjort for de to andre utbyggingene som i den siste perioden har v'rt underlagt s'rskilt vurdering, at det nå bør skje en klargjøring av hvilket bidrag Helsedepartementet vil gi.
Dette inneb'rer at tildelingen i stor grad er forankret i overordnede prioriteringsvurderinger om hva n'rmere angitt prosjektforutsetninger vil kreve av statlig bidrag. Departementet understreker at forslaget som framlegges vil inneb're at når det skal lages forprosjekt, må det gjøres betydelige tilpasninger i forhold til de planer som nå foreligger.
Departementet har lagt til grunn at tilskuddet bør v're 60 pst. av differansen mellom kostnadsanslag for fase 2 av prosjektet og antatt verdi av en forholdsmessig andel av nåv'rende anlegg. I vurderingene har departementet sett hen til de foreløpige beregninger som så langt er foretatt for kostnadene for fase 2, og har ved beregning av investeringstilskudd lagt til grunn en kostnadsreduksjon i det videre planleggingsarbeidet på om lag 10 prosent. Dette blant annet med bakgrunn i kostnadsnivået prosjektet framstår med og at det ikke bør gis aksept for påplusninger i samme størrelsesorden for fase 2 som ble gitt i fase 1.
Etter en samlet vurdering legger departementet til grunn at det skal gis statlig investeringstilskudd på 1 240 mill. kroner. Departementet vil fastsette størrelsen på investeringstilskuddet for det enkelte år gjennom fremleggelsen av statbudsjettet. Dersom prosjektkostnadene reduseres ytterligere vil Helsedepartementets tilskudd v're uendret. Eventuelle merkostnader vil v're et anliggende for Helse Midt-Norge RHF.
Budsjettforslag for 2004
Med ovenstående som utgangspunkt foreslås for 2004 at det i tilknytning til ny universitetsklinikk i Trondheim fase 2 bevilges et investeringstilskudd til Helse Midt-Norge på 68 mill. kroner.
Universitetsdelen av prosjektet finansieres over Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett (kap. 281, post 79). For 2004 foreslås det bevilget 618 mill. kroner til formålet.