Ni sterke bindeledd

Alle byggene i det nye sykehuset har sin egen senterkoordinator. De er bindeledd mellom utbygger og sykehusmiljøet.

– Det er få andre som har den tilsvarende kunnskapen som koordinatorene har fått over tid, sier Anne Kari Steinsvik, som leder Enhet for nytt sykehus. De er ni personer med lang erfaring fra ulike sykehusmiljø, og alle arbeider med hver sin senterfunksjon.

Senterkoordinatorene er sentrale bindeledd mellom medisinsk fagmiljø, utbygger og universitetet. De er plukket ut fordi de har den nødvendige kunnskapen om avdelingene de kommer fra.

– Dette er medarbeidere med bred erfaring og gode nettverk, noe som gir dem helhetlig oversikt samtidig som de er gode på detaljer, i følge Steinsvik.

Enhet for nytt sykehus skal sørge for at sykehusansatte får innflytelse i alle faser av plan- og byggeprosessen.  Alle senterkoordinatorene er sekretariat for et arbeidsutvalg ved hver senterfunksjon. Arbeidsutvalget er en arena der institutt- og avdelingsledelse kommer frem til løsninger, og jobber for at detaljene i hvert enkelt bygg skal bli best mulig.

– Flere av koordinatorene i byggefase 1 har lang erfaring fra planleggingsarbeidet, og kan gi nyttige innspill til kollegene i fase 2. Fordi vi sitter sammen i åpent kontorlandskap, lærer vi lettere av hverandre, sier Steinsvik.

De ni  koordinatorene:

• Gunn Håberget, medisinsk service/Akuttsenteret
• Synnøve Sunde, Hjerte- lungesenteret
• Hilde Kavli, Abdominalsenteret
• Berit Langås, Miljøsenteret
• Gro Langnes, Bevegelsessenteret
• Anne Mari Kvam, Laboratoriesenteret
• Anne-Bjørg Nysæter, Kvinne- barnsenteret
• Ivar Myrstad, Nevrosenteet
• Liv Furre, ikke-medisinsk service/Forsyningssenteret

– Vi bygger sykehus

– Vi må øve oss i å si at vi bygger nytt sykehus, og ikke de. Utbyggings-organisasjonen og sykehuset er gjensidig avhengig av hverandre for å få til et best mulig resultat.

Det sier Liv Furre som har vært med fra starten i planleggingen av det nye sykehuset. Hun arbeider som senterkoordinator for ikke-medisinske servicefunksjoner.  Hun har fordelen av å kjenne den intern serviceen (nå St. Olavs driftsservice) godt gjennom en årrekke.

– I blant blir jeg ydmyk av tanken – tenk å være med på planleggingen av noe så svært, sier Furre.

Senterkoordinatorene skal ivareta og koordinere de ansattes medvirkning i det nye sykehuset. Derfor er de avhengige av gode nettverk.

– Senterkoordinatoren må ha kjennskap til fagmiljøet for å ivareta alle funksjonene innen sitt senter. Det krever kunnskap om alle deler av miljøet og hva som skjer i senteret av drift og aktiviteter. I tillegg er det viktig med kreativitet og å tenke nytt i arbeidsprosessen, påpeker Furre.

Hun arbeider med det eneste senteret som ikke er klinisk, Forsyningssenter for ikke-medisinsk servicefunksjoner. Byggestart for senteret er i 2006, og i disse dager arbeider de med skisseprosjektet. Her skal det blant annet bygges nytt forsyningskjøkken, varemottak og sterilsentral. Forsyningssentret skal ligge på tomta til dagens teknisk sentral, Parkbygget og i underetasjen i Hjerte/Lungesentret.

I den nye sentermodellen blir deler av servicefunksjonene desentralisert. De ikke-medisinske servicefunksjonene skal lokaliseres nært pasienten med små baser i hvert senter. Forsyning av varer og tøy, transport av avfall, renhold, kantiner og senterkjøkken planlegges i alle sentrene. Gjennom planleggingen har Furre blitt kjent med alle byggene.

– I prosessen har jeg lært utrolig mye. I starten var terminologien uvant, med ord som brukes av ingeniører, arkitekter og bygg planleggere. Jeg har måttet sette meg inn i byggfag, lære å lese tegninger, romprogram og lære et nytt språk. Med ansvar for servicefunksjoner som ikke er medisinske, representerer jeg en litt usynlig gruppe. Som senterkoordinator må man være på hugget, minne om de ulike faggruppenes behov, noe som krever mot, tror Furre.

Ansattes anbefalinger og råd skal være med i skisseprosjekt og forprosjekt. Ledelsen har plukket ut ansatte i arbeidsutvalg som samler råd og anbefalinger fra ansatte. Rådene går så videre til Felles utviklingsenhet (FUE).

– Det er viktig at ledelsen velger ut de rette personene til å delta. Ansatte bruker mye tid på dette arbeidet. De leser store bunker sakspapirer, og deltar i diskusjoner og møter. Det går ut over fritida for mange. Men det er sjelden vanskelig å få med folk i planleggingsarbeidet, de tar ansvar og skjønner at innsatsen er viktig. Vi har mange ildsjeler som deltar, sier Furre, som i likhet ned de andre  senterkoordinatorene nå arbeider med flytting i byggefase 1 og skisseplanlegging i fase 2.

– Det er spennende med all byggingen så tett på eksisterende sykehus. Nå får vi se hvor mye vi har lært av fase 1 slik at vi kan vi bli mer effektive i fase 2.