Elektronisk framtidsjournal

Nå er det i gang i Trondheim: Det nasjonale senteret som skal utvikle mer funksjonelle elektroniske pasientjournaler (EPJ).

– Dagens EPJ er ikke god nok, sier leder av senteret professor Anders Grimsmo ved Institutt for samfunnsmedisin.

Han er i ferd med å flytte inn i andre etasje av Fischebygget i Elgeseter gate 10. Etablering og samarbeid omkring et test- og brukbarhetslaboratorium for EPJ, er en av hovedideene bak senteret, som åpnes offisielt 16. juni i år.

– Vi skal ikke lage en ny elektronisk pasientjournal. Vår oppgave er å forske og tilføre industrien nødvendig kunnskap for å utvikle programvaren, sier Grimsmo.
Det er foreløpig 18 stipendiater knyttet til det tverrfaglige senteret, som bygger på et nært samarbeid mellom medisinsk, samfunnsfaglig og informatikk miljø ved NTNU. Universitetet får fem millioner årlig fra Norsk Forskningsråd til satsingen i fem år. I løpet av disse årene må senteret vise sin hva de kan. Dette er startkapitalen.

Grimsmo beskriver dagens lange og ofte overlessede pasientjournal som vanskelig å bruke og finne frem i. Tradisjonelt har det vært en uoversiktlig loggføring basert på en kronologisk fremstilling av pasientinformasjonen.

– Vi vil at journalen skal bli problemorientert og mer i samsvar med hvordan helsepersonell arbeider og tenker, og vise hvilke problemer pasienten har hatt, hva som er gjort i samband med hvert problem - kontakter med leger, sykehusopphold, undersøkelser, behandling og eventuell oppfølging i kommunehelsetjenesten. Sykdomshistorien må kunne visualiseres ved beskrivelse av det noen kaller en livslinje, noe som ikke er mulig i dag, forklarer Grimsmo.

– Hvilken betydning får EPJ for pasienter og ansatte?

– EPJ er et av våre viktigste arbeidsredskaper. Når journalen blir elektronisk, får den nye funksjoner og større anvendelsesområde. Den er i ferd med å bli et kommunikasjonsmiddel, som kan brukes både internt i sykehuset og eksternt med primærleger og sykehjem. Det er også et mål at pasienten skal få tilgang til og anvende sin egen journal.

– Vi kan tilføre EPJ ”kunnskaper”. Som sikkerhetsrutine kan vi legge inn automatisk varsling for å unngå feil, for eksempel kan legen varsles om medisiner som ikke lar seg kombinere, feil dosering i forhold til alder, eller at kolestrolet ikke er målt det siste året, sier Grimsmo. Han påpeker at å dele elektronisk informasjon om pasienter med flere, innebærer behov for god sikkerhet. Å forhindre innsyn fra uvedkommende, er en av utfordringene.

I framtida blir EPJ ikke bare et dokumentasjons- og arbeidsverktøy som i dag. Den blir også en informasjons- og kunnskapsbase, en viktig kilde til forskning og et stort helseregister. I tillegg vil pasientene få tilgang til egen journal over nettet.
– Legekontorene har brukt EPJ i mange år, og deler av sykehusene bruker det. Men dagens systemer er ulike og er problematisk ved overføring av data på tvers, noe standardisering av systemet vil bedre, i følge Grimsmo.

– EPJ er innført i nesten alle sykehus, men foreløpig er bruken av systemene begrenset, og langt fra gode nok. Mye legearbeid går fortsatt med til skriving for hånd. EPJ brukes i dag hovedsaklig av legene for å hente inn kliniske pasientopplysninger. Utfordringen er hvordan ulike yrkesgrupper skal få tilfredsstilt sine behov samtidig som helheten i journalen ivaretas.