Mønsterkunsteren på Øya

– Enkle mønstre gir uendelige kunstmuligheter, sier Edith Lundebrekke. Nå setter hun sitt mønsterpreg på Laboratoriesenteret og Kvinne-barnsenteret.

Lundebrekke er opprinnelig tekstilkunstner, men som sykehusutsmykker arbeider hun i både tre og stein på store flater. Uansett materialvalg forfølger hun mønstret, i dets enkle, minimale og gjentagne former.

– Dette er tråden i kunsten min. Det er her jeg har et talent. Jeg ser det lille i det store og tegner mønsterdannelser og bevegelser i mellomrom, umiddelbart og rent abstrakt. Jeg godtar fullt ut folks behov for å assosiere, og mine arbeider er åpne for alle tolkninger. Men de er også en klar motvekt til den ytre, fotografiske virkeligheten som dominerer så sterkt, forteller Lundebrekke.

	VEGGMØNSTER: Modellfoto av teglvegg i Laboratoriesenteret

De fem siste åra er trondheimskunstneren blitt en markant og etterspurt utsmykker av store bygg, med den nye norske ambassaden i Berlin som det hittil mest prestisjefylte oppdraget. Men det tok lang tid og kostet mye krefter å komme dit. I studietida ved Kunst- og håndverkskolen i Oslo var rådende tankegang gjennomført antikommersiell. Ekte kunstnere søkte ikke penger og popularitet. Det gjorde heller ikke Lundebrekke før hun overvant motforestillingene og begynte å oppsøke arkitektkontorer.

– Salg og egenlansering lå ikke for meg. Men etter hvert fikk jeg anerkjennelse og oppdrag. Arkitektene skjønte at mine arbeider kunne benyttes som såkalt integrert utsmykking, det vil si kunst som tar del i bygget og inngår i selve arkitekturen.

Lundebrekke har for lengst overvunnet den kommersielle frykten, og kan nå tenke seg å jobbe med både industriprodukter og gardindesign.
På Øya er oppdraget å smykke ut Laboratorievestibylens fasader og gulv. Arbeidet i gulvene strekker seg fra fortauet, gjennom inngangspartiet og ut i gårdshagen. I Kvinne-barnsenteret skal Lundebrekke skape mønstret liv i auditorievegger med ”mellomrom som står og dirrer”.

– Er sykehuskunst noe meningsfylt begrep?

– Neppe. Det handler mer om hvilke kunstuttrykk som fungerer for folk i sårbare livssituasjoner. Her er det selvsagt mange forskjellige meninger, men jeg er ikke i tvil om at godt utført kunst kan virke støttende og lindrende. Utsmykkingprogrammet for det nye sykehuset på Øya arbeider svært bra med dette og følger en estetisk helhetsplan.

– Gratis er det ikke?

– Penger blir alltid temaet når kunstnere skal forklare seg, mens rørleggere kan ta den prisen de vil. Årsaken er vel at vårt arbeid ikke så lett lar seg måle som VVS, og heller ikke har den samme umiddelbare effekt. Sannheten er at kunstinnkjøp er ganske rimelig, og at kunstnerne ofte selger seg for billig. Husk også at vi bygningsutsmykkere arbeider med materialer som skal inn i huset uansett, enten det er spilevegger, gulvbelegg eller trefasader. På den måten blir det mye kunst for pengene!

– Ditt uttrykk er ofte så diskret at noen kanskje kan tro at de mønstrene leveres slik fra fabrikken. Kan du savne en sterkere signatur?
– Nei, for meg er det signatur god nok å gi form, farge og nye dimensjoner til vegger og gulv. Jeg har funnet feltet jeg hører hjemme i, og er fornøyd med å etterlate varige kunstneriske spor. Det er en god følelse, sier Edith Lundebrekke.


Utsmykkere i byggefase 1: 

Laboratoriesenteret:
Edith Lundebrekke: inngangsparti og gårdsrom
Anne Karin Furunes: kantine og korridor
Kalle Grude: bruområder mellom fløyene
Katrine Skavlan: fasade i blodbank og kapell
Kristine Hjertholm: kapellvegg
Kim Hiortøy: trapper i østfløy 

Kvinne- barnsenteret:
Anita Abtahi og Marianne Nilsen: gårdsrom.
Jon Arne Mogstad: kantine.
Harald Fenn: foajé og trapper
Edith Lundebrekke: auditorium
Katrine Skavlan: glass i vestfasade, skillevegger i kuvøserom
Karin Aurora Lindell: skillevegger i føderom
Elise Storsveen: ”miljøvegger” i arbeidsstasjoner (sengetun) 

Pasienthotellet:
Katrine Giæver: restaurant.
Gunnar Torvund og Kristine Brodersen: resepsjon og peisestue.
Mari Røysamb: gårdshage.
Øvrig utsmykking: bilder til alle rom. 

Nevrosenteret:
Jon Gundersen: fasade mot Olav Kyrres gate
Hilmar Fredriksen: trappevegg i foajé.
Sigurd Bronger: kantine.
I høst blir det konkurranse om utsmykking av bevegelsesområder i 2. etasje. 

Utomhus (ferdig eller igangsatt):
Kåre Groven: lyssteiner i Olav Kyrres gate.
Torbjørn Skårild og Martin Smidt: lydfontene ved Ceciliebrua.
Mari Røysamb: bronsestoler i ulike situasjoner.