St. Olavs nye t-bane

Den nye rørposten blir som en t-bane under sykehuset. Men passasjerer er byttet ut med medisiner, prøver og blodposer.

Tre spor og utallige tog som suser mellom hundrevis av stasjoner.
Sli blir rørposten - like effektiv og pålitelig som undergrunnsbanen i London!

I dag er det kort avstand mellom operasjonsstue og laboratoriene i høyblokka. Helsepersonell springer til fots med prøver for å få svar, mens pasienten ligger i narkose. Dette endres når vi tar i bruk det nye Laboratoriesenteret, som er plassert i utkanten av sykehusområdet, og med større avstand fra de kliniske sentrene. Rørposten skal minske denne avstanden.

	RASKT SVAR: Seksjonsleder Per Hepsø demonstrerer rørpoststasjonen på Avdeling for medisinsk biokjemi, hvor de har lang erfaring med å teste ulike rørpostsystemer.

Verdipost
– Rørpost er et automatisk transportsystem som skal frakte forsendelser av blodprodukter, medisiner og prøver til og fra forbrukerne. Det kommer rørpoststasjoner i alle sengetun og i poliklinikkene. Dette er verdipost i strengeste forstand, og det er helt livsnødvendig at systemet fungerer, forklarer Anne Mari Kvam. Hun er senterkoordinator for Laboratoriesenteret, og er et bindeledd i samarbeidet mellom sykehuset, NTNU og Helsebygg.

Rørpost på sykehuset er gammelt nytt, men dagens rørpostsystem er lite utbygd og frakter hovedsaklig papir. Det har aldri vært brukt til prøver, medikamenter eller blod, som det nye bygges til.

– Med det nye systemet kan Lab. senteret ta i mot de fleste prøver. Folk vil få opplæring i å bruke rørposten. Alle kan sende prøver, men for å åpne rørpoststasjonen trenger du id-kort og kode.

I det nye, papirløse sykehuset skal det i utgangspunktet ikke sendes papir. Da kan kapasiteten gå ned og forsinke livsviktige prøver, sier Kvam som selv har vært bioingeniør på Avdeling for medisinsk biokjemi i 18 år.

Underjordisk nettverk
Bård Nilstad er prosjekteringsleder i Helsebygg, og arbeider med teknisk infrastruktur og rørpost. Han beskriver rørposten som en sentralbane med hovedlinjer og stasjoner.

– Patroner med medisiner sendes gjennom kilometervis med rør som er montert i kulvert under alle sentrene. Rørpostpatronene kommer inn på tre mottaksbord i Labsenteret. Her er det kapasitet til å ta i mot og behandle prøver på løpende bånd, sier Nilstad.

– Vi har en egen hastelinje, der sendinger med høy prioritet kommer først. Det vil si at togene på sporet må gå til siden. Hastesendinger med blod skal maksimalt bruke 2,5 minutter frem til Lab. Vi kan forhåndsprogrammere hvilke stasjoner som trenger hastetransport, sier han.

I disse dager monteres det rørpost ved sengepost A4, i kreftbygget, mottakelsen og ved hovedoperasjon. Sju midlertidige stasjoner settes opp i høyblokka, og skal binde sammen nytt og gammelt sykehus. I byggefase 2 skal de demonteres og brukes på nytt.

Tester rørsløyfe
Ved Avdeling for medisinsk biokjemi i høyblokka er det etablert en midlertidig rørpoststasjon, med sløyfe til Geriatrisk seksjon i Administrasjonsbygget. I over tre år de ansatte har vært med i prøveprosjektet, og vent seg til å bruke rørpost.
– Det fine med rørposten er at vi kan kommunisere raskt, og folk slipper å gå lange avstander med prøver, sier seksjonsleder Per Hepsø, som har jobbet mye med å planlegge det nye transportsystemet.

	STABILE PRØVER: Ved Avdeling for medisinsk biokjemi har de foretatt egne rørposttester, og konkluderer med at prøvene ikke påvirkes av å bli sendt med rørpost.

I dag er laboratoriene på sykehuset spredt over fire avdelinger. Når de flytter til Labsenteret samles de og skal samarbeide om ett felles prøvemottak. Da kan alle prøver sendes til én adresse via rørposten.

– For oss er det klare fordeler i fremtida med elektronisk bestilling og svar, rørpost og felles prøvemottak. Pasienten slipper at folk springer til og fra, og vil få raskere svar på prøver. Dermed kan behandlingen går fortere. Vi er jo her for pasienten, sier Hepsø.

– Vi har testet om prøver som sendes i rørposten blir påvirket av mulig risting og støt, men analysene viser at prøvene ikke påvirkes av å bli sendt. Dette har vi dokumentert, sier han.

Behovet for å beskytte prøver som sendes i rørposten er stort. Derfor har de utviklet en egen emballasje som er sydd i bobleplastfolie. Blodprøver, som må forskånes mot støt, puttes oppi bobleposen før den sendes med rørposten. Posene har plass til sprøyter og prøverør i ulik fasong og størrelse, kan brukes flere ganger, og er billige å produsere.

– Svenske sykehus har allerede tatt etter oss, og bruker de samme posene, sier en fornøyd Hepsø.


FAKTA: 

• Rørposten drives med luft. Vifter suger eller skyver patronene gjennom rørene. 
• Hastigheten på patronen er 8 meter pr sekund, eller ca 30 km i timen. 
• Rørene strekker seg over ca 8 km. 
• Maksimal transporttid for vanlig forsendelse er 10 minutter. Hastesendinger med medisin bruker maks 5 minutter, og hastesendinger med blod eller prøver bruker maks 2,5 minutter. 
• Det blir totalt 190 rørpoststasjoner på hele sykehuset i fase 2. Stasjoner skal plasseres i alle sengetun, operasjonsavdelinger, blodbank, apotek og driftsavdelinger.
• Patronene bremses før start og stopp, slik at prøver som sendes ikke skal påvirkes mekanisk. 
• Swisslog er navnet på den tyske leverandøren av rørpostsystemet. Det brukes over hele verden.

Hva sendes hvor? 

• Blod og blodprodukter fra Blodbanken i Labsenteret til operasjonsavdelinger i kliniske sentre. 
• Frysesnitt fra operasjonsstuer i de kliniske sentrene til Labsenteret. 
• Prøvemateriale (blod, urin, celler mm) fra de kliniske sentrene til Labsenteret. 
• Medisiner fra apoteket til kliniske sentre. 
• Morsmelk. 
• Papir og dokumenter som ikke finnes elektronisk (midlertidig).