Det meste ferdig i 2010

Mesteparten av det nye sykehuset er ferdigbygd om fem-seks år. Ved juletider 2005 er byggefase 2 i gang.

Byggefase 2 omfatter all bygging, riving og rehabilitering som gjenstår når dagens utbygging (fase 1) er sluttført i 2006. Første sykehussenter i fase 2 er klar til bruk i 2009. Det siste er ferdig fire år etter. Rivearbeidet innledes neste vår.

Her følger en kortfattet innføring i fase 2-planene - samlet og senter for senter. Informasjonen bygger på viktige plandokumenter som nettopp er lagt fram: skisseprosjekt og funksjonsprogram (se forklaring til slutt i saken).

BYGGING

· Abdominal – i bruk: juli 2009

· Psykiatri – i bruk: april 2009*

· Bevegelse – i bruk: jan. 2010

· Hjerte-lunge – i bruk: juli 2010

· Akutt – i bruk: juli 2010

· Miljø – i bruk: sept. 2013

· Forsyning – i etapper til des. 2008

* Ikke vedtatt som del av byggefase 2

	FASE 2-BYGGENE: De fleste publikumsinngangene i det nye universitetssykehuset vil vende mot den sentrale sykehusplassen (S) i Olav Kyrres gate. Plassen oppstår når dagens høyblokkrives i 2010. På skissen er sentrene i andre byggefase markert med tall: 1: Abdominal, 2: Miljø, 3: Psykiatri, 4: Akutt, 5: Hjerte-lunge, 6: Bevegelse, 7: Administrasjon, 8: Forsyning. De høye veggene langs Nidelva får grønn klatrevegetasjon.

RIVING
Byggefase 2 krever omfattende riving i sykehusområdet. Over åtti prosent av dagens bygninger forsvinner i to hovedetapper.

Fra våren 2005 og ut 2006:
Rivingen innledes i mars neste år med mindre bebyggelse mellom høyblokka og Kreftbygget. Da rives først den såkalte selbubrakka (kontorer for operasjon). I mai følger byggelederbrakka, garasje, samt Ragnhilds gate 11* og 13. Samme sommer er det klart for tre måneders riving av gamle ”hud og fys.med”. Så gjenstår riving av kontor- og laboratorietilbygget til klinisk kjemi. før tomta er klargjort for Abdominalsenteret.

På nyåret 2006 rives morfologi, mikrobiologi og patologi, foreningsbrakke, auditorium og mikrobiologisk auditorium. Deretter følger barneklinikken. nevrologen og om høsten kirurgisk/ortopedisk poliklinikk og dagkirurgi. Alt for å gi plass til sentrene for bevegelse, akutt og hjerte-lunge.
Siste halvår av 2006 blir rivingsåret for fødeavdelingen,"Røde Kors"-bygget, gynekologisk poliklinikk og Eirik Jarls gate 10 og 12. Dermed blir det rom for Psykiatrisenteret.

Fra sommeren 2009 til 2011:
Sommeren 2009 tas MR-senteret ned. Samtidig rives kjøkkenbygget, kantine og tøyutlevering.
I juli 2010 begynner arbeidet med å fjerne høyblokkas ustikkere, sidefløyer og midtparti. Dette arbeidet vil pågå til høsten 2011. Rivemetode er ennå ikke bestemt.

* Dette er adressen for Miljøhuset som drives av Den Norske Kreftforening. St. Olavs Hospital eier huset, og framtidig drift må avklares nærmere.

REHABILITERING
Fire sykehusbygg bevares og rehabiliteres i fase 2: Foreløpige planer går ut på å pusse opp Kreftbygget fra juli 2009 og den gamle Administrasjonsbygningen fra august 2010. Teknisk sentral og Parkbygget inngår i det nye Forsyningssenteret (se s.10). Stråleterapien benyttes videre uten mer rehabilitering.

Felles utviklingsenhet (øverste sykehus og fakultetsledelse) har sammen med Helsebygg gått inn for å begrense rehabiliteringen av eksisterende bygg mest mulig. Dette innebærer at alle rehabiliterte bygg skal oppjusteres med hensyn til teknisk standard, men at ombygging til nye arealstandarder skal unngås så langt råd er.
Endelig tidspunkt for oppussing må ses i sammenheng med rehabiliteringsgraden og behovet for provisorier. En ny provisorieplan ventes i oktober 2004.

	FASE 1 I RUTE: Første byggefase på Øya består av tre store sentra, pasienthotell og teknisk infrastruktur. Slik så byggeområdet ut 12. juni i år.

MÅLET
St. Olavs Hospital, NTNU og Helsebygg Midt-Norge har som mål å utvikle et universitetssykehus i europeisk toppklasse – et sykehus som fra grunnen av er tilpasset pasientens behov og som fullt ut forener behandling og pleie med forskning og undervisning.

AREALENE
Helse Midt-Norges styre har fastsatt det samlede arealet for sykehusutbyggingen på Øya til 190 000 m2, med mulig utvidelse til 197 500 kvm.
Byggefase 1 omfatter nærmere 90 000 m2, følgelig blir det bygd drøyt 100 000 kvm i fase 2. I tillegg kommer eventuelt et Psykiatrisenter som planlegges med
18 500 kvm.

SENGENE
I dette sammendraget er alle sengetall basert på at det bygges 197 500 m2. Hvis arealet må reduseres, blir det trolig færre sengeplasser. Selv om tallet på senger er angitt sentervis, vil sengeplassene være en fellesressurs for hele universitetssykehuset.

KOSTNADENE
Det koster i gjennomsnitt 40 000 kroner å bygge én kvadratmeter moderne sykehus i Norge. I tillegg beregnes utstyrsutgiftene til rundt 10 000 kroner per kvadratmeter. Dette betyr at byggefase 2 foreløpig kan anslås til drøyt 5 milliarder kroner. Helsedepartementets ga i fjor beskjed om at utgiftene for fase 2-utbyggingen i Trondheim må reduseres med ti prosent.

SENTER ELLER BYGG?
Byggefase 2 er programmert (planlagt) sentervis. Men når de ulike sykehusfunksjonene skal plasseres i bygg, brytes sentermønsteret fra programmeringen. Dette betyr for eksempel at Akuttsenteret og Hjerte-lungesenteret blir ett bygg. Videre plasseres noe av Bevegelsessenteret i bygget for administrasjon. Og Hovedtyngden av Miljøsenterets medisinske funksjoner legges til bygget for abdominal (med Kreftavdelingen).


Fase 2-planen senter for senter:

ABDOMINAL OG MILJØ - FØRSTE OG SISTE BYGG
Dette er to bygninger vest og nord for den sentrale sykehusplassen.
Abdominal (abdomen = bukhulen) bygges først i fase 2. Miljø oppføres til slutt i byggefasen.

Det store abdominalbygget tar seg av pasienter med alle former for mage-tarm- og nyrelidelser, hormon- og urinveissykdommer. Kreft, lindrende behandling og hematologi (blodsykdommer) blir også en svært sentral del. Til senteret hører også flere kompetansemiljøer.

NTNUs Institutt for kreftforskning og molekylær medisin står sentralt når det gjelder forskning og undervisning i Abdominalsenteret og Miljøsenteret. Abdominalsenteret omfattes også av Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk.

Som hovedregel undersøkes og behandles ”abdominale” pasienter i Abdominalsenteret. Unntak er øyeblikkelig hjelp-pasienter. De skal til felles akuttmottak i Akuttsenteret. Øyeblikkelig hjelp-pasienter som legges inn til observasjon, får plass i observasjonssenger i Akuttsenteret. All
intensivbehandling utføres i Akuttsenteret, trolig også noen akutte operasjoner.

	ABDOMINAL FØRST: Byggefase 2 starter med Abdominalsenteret som vil omkranserdagens Kreftbygg.

ETASJE FOR ETASJE
Sjette: Senger.
Femte: Senger. I Kreftbygget er kontorområdet beholdt for å redusere kostnader.
Fjerde: Senger.
Tredje: NTNU-arealer og teknisk mellometasje.
Andre: Operasjon og bildediagnostikk. Eksisterende sengeområde i kreftbygget.
Første: Poliklinikker, vestibyle, kantine og utleieareal.
U1: Ikke-medisinsk service, tekniske rom og garderober. Poliklinikker i nordfløya over bakkenivå. Stråleterapi med poliklinikk kreft i dagens Kreftbygg.
U2: Teknikk og gardrober.

OPERASJON
Abdominalsenteret får 7 operasjonsstuer fordelt på dagkirurgi og vanlig kirurgi. I tillegg vil akuttstuene brukes av Abdominalsenteret.

Merk: Operasjonsområdene i hele i byggefase 2 blir sett i sammenheng. Alle muligheter for samordning skal ivaretas. Det gjelder også virksomhet på ubekvem tid.

OMKRANSER KREFTBYGGET
I kvartalet for abdominal inngår dagens Kreftbygg og strålebunker. To nye fløyer bygges på hver side av Kreftbygget ut mot Nidelva. En ”rygg” følger gateløpet mot øst og vender mot Miljøsenteret. Selve Kreftbygget blir beholdt uendret med unntak av poliklinikkarealene i første underetasje (U1). I tillegg ombygges første etasje av Kreftbygget som altså får en annen teknisk standard enn det øvrige sykehuset.

Inngangen til Abdominalsenteret vender mot den nye sykehusplassen. Hovedvestibylen åpner seg gjennom to etasjer til Nidelva og gir utsikt mot Byåsen.
Fasadene får tegl mot gatene, men brytes opp med tre- og stålpartier, i kombinasjon med balkonger.

Miljø:
STORSTUE PÅ SOLSIDEN
Miljøsenteret blir hovedbygg for forskning og undervisning i byggefase 2. Den medisinske delen omfatter infeksjonsmedisin, hud-, kjønnsykdommer og kompetansesenter for sammensatte lidelser.

Sentrale deler av senteraktiviteten plasseres i andre bygg (se Senter eller bygg? over). Hematologi, kreft og lindrende behandling blir å finne i abdominal. Arbeidsmedisinsk avdeling og arbeidsmiljøseksjonen får arealer i administrasjon.

Det blir ikke operasjoner i Miljøsenteret.

Innen undervisning og forskning vil NTNUs Institutt for kreftforskning og molekylær medisin står sentralt i både Abdominalsenteret og Miljøsenteret. Høgskolen i Sør-Trøndelag, andre deler av NTNU og internundervisningen ved St. Olavs Hospital kommer også til å spille en viktig rolle.

Samarbeid med primærhelsetjenesten er viktig for Miljøsenteret og hele sykehuset. Det stiller store krav til kommunikasjon og organisering av tjenestene, med utvikling av IT-løsninger og telemedisin. Bedre samordning av disse tjenestene vil bidra til økt livskvalitet for pasientene og gi færre innleggelser i sykehuset som helhet.

ETASJE FOR ETASJE I MILJØ
Femte: Senger.
Fjerde: NTNU-areal.
Tredje: NTNU-areal, medisinsk bibliotek.
Andre: Kontorer for bildediagnostikk (for Abdominalsenteret), medisinsk bibliotek, kompetansesenter for sammensatte lidelser.
Første: Poliklinikk for hud, NTNU-areal, vestibyle, kantine og utleieareal.
U1: To store auditorier (380 og 160 plasser) med vrimleareal, ikke-medisinsk service, tekniske rom og garderober.

AUDITORIUM MAXIMUM
Miljøsenteret blir et hovedbygg for forskning og undervisning, med ”auditorium maximum”, sykehusets storstue som strekker seg over flere etasjer. Bygget er plassert på nordsiden av sykehusplassen og vil skille seg vesentlig ut fra de andre sentrene. Beliggenheten på solsiden utnyttes til uteplasser, balkonger, baldakiner og utleieareal.

I tillegg snevres inngangspartiet inn til en glasskube. Den slipper lys inn i gårdshagen som blir liggende i skyggen av bygget. Fjerde og femte etasje utformes som en ring hvilende på høye, delvis skrå søyler som står fritt i rommet. Under ringen, i første etasje og underetasje, legges to auditorier med vestibyle og vrimlearealer for studenter, forskere og besøkende.

Fasaden mot sykehusplassen får et mangeartet utrykk, med lette materialer som glass, stål, treverk og spesielle, fargede partier. Fløyen mot vest, nærmest Abdominalsenteret, har mer sykehuspreg og utformes mer lik de andre sentrene.

	MILJØ VED PLASSEN: Miljøsenteret, til høyre for sykehusplassen blir NTNUs hovedbygg i bygggefase 2. Bak ligger Abdominalsenteret med ”akuttaksen” på andre siden av glassbrua som forbinder alle sykehussentra. I Forgrunnen (t.h.) skimtes Nevrosenteret, byggefase 1.

SENGER
I alt 250 I abdominal og miljø 
31 senger i miljøbygget
77 senger for kreft og hematologi i abdominalbygget.

AREAL
Abdominal: ca. 30 700 kvm
Miljø: ca. 11 900 kvm

BYGGESTART
Abdominal: des. 2005
I bruk: juli 2009 

Miljø: sept. 2011
I bruk: sept. 2013

AKUTT OG HJERTE-LUNGE - SAMMEN LANGS ELVA
Akuttsenteret og Hjerte-lungesenteret samles i ett bygg langs Nidelva i sørvestre del av sykehusområdet. Bygget blir det største i fase 2 og oppføres i seks etasjer.

Akuttsenteret mottar øyeblikkelig hjelp-innleggelser der kravet er høyt til akuttmedisinsk beredskap. Senteret dekker alt fra ukompliserte legevakt-pasienter til livreddende behandling i traumemottaket.

Akuttsenterets funksjoner er organisert inn mot en vertikal akuttakse som består av trapp og to romslige akuttheiser. Akuttheisene forbinder ambulansemottak og helikopterlandingsplass med operasjonsstuer, intensivavdeling og overvåkningssenger.

I akuttsenteret samarbeider mange fagmiljøer innen intensivmedisin, akuttmedisin og anestesi. Akuttmottaket har også nær kontakt med førstelinjetjenesten og andre sykehus i Midt-Norge.

I tillegg til behandling og pleie vil det foregå undervisning av sykehusansatte, studenter, spesialistkandidater og hospitanter. Institutt for sirkulasjon og medisinsk bildediagnostikk. ved Det Medisinske Fakultet vil være sentral i forskning og undervisning.

SYKEHUS OG UNIVERSITET
Hjerte-lungesenteret skal drive behandling og pleie innen hjertemedisin, lungemedisin, hjertekirurgi, thoraxkirurgi (brystkassekirurgi) og karkirurgi.

I senteret tilbys også undervisning til medisinstudenter, andre NTNU-studenter og studenter fra Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST). Internundervisning for St. Olavs Hospital er også et viktig felt. Dessuten vil det bli drevet utstrakt forskning..

Hovedprinsippet er at hjerte- og lungepasienter skal undersøkes og behandles i ”sitt” senter. Hjerte-thoraxpasienter behandles i intensivenhet. Pasienter som har hatt omfattende karkirurgiske inngrep, overnatter i intensivenheten. Disse regnes som tunge overvåkingspasienter, og overføres til tung overvåking etter opphold på ett døgn i intensiv. Alle hjertemedisinske, lungemedisinske og karkirurgiske pasienter som har behov for intensiv overvåking og behandling, får plass i Akuttsenterets intensivenhet.

	AKUTT OG HJERTE-LUNGE: Dette blir det største senteret i fase 2. Merk akuttaksen i farget rødt glass!

TRE FLØYER – TO HAGER
Akuttsenteret og Hjerte-lungesenteret består av en ”rygg” med tre fløyer mot vest og to ulike gårdshager som får utsikt mot Byåsen. På grunn av det fallende terrenget mot Nidelva kan første underetasje utnyttes som delvis bruksetasje, blant annet for Forsyningssenteret. Tekniske rom og fundamenter må flyttes til andre underetasje og krypkjeller under denne. Første underetasje etableres under nesten hele bygget.

FELLES ADKOMST
De to sentrene i bygget får felles adkomst. Den blir overdekket og vender mot den sentrale plassen i sykehuset. Herfra fører egne innganger til hjerte-lunge og akutt for å unngå kryssende trafikk og for å ivareta sikkerheten kveld og natt. Legevakt og akuttmottak for publikum skal være godt synlig og vil få spesialuformet farget glassfelt, opphengt og lyssatt.

	TRE FLØYER MOT ELVA: Akuttsenteret og Hjerte-lungesenteret bygges sammen langs Nidelva.

TERRASSER MOT ELVA
Hjerte- lungesenterets hovedvestibyle, kantine og terrasse vender mot Nidelva og ettermiddagssola i vest. Herfra nås de øvrige etasjene med trapper og heiser på hver side av vestibylen. Poliklinikkene og venterom ligger mot sør i tilknytning til en egen taksterrasse.

Akuttsenterets hovedvestibyle fører inn til sørvendte ekspedisjoner og venterom for allmennlegevakt og skadepoliklinikk. Herfra går det også heis og trapper til den vertikale ”akuttaksen”. I denne aksen etableres det akuttheis fra helikopterlandingsplassen til akuttmottaket i underetasjen. På dagtid kan vestibylene åpnes mot hverandre slik at begge får adgang til felles kantine og utleieareal.

OPERASJON
Senteret får 7 eller 8 stuer

BILDEDIAGNOSTIKK
Skjelett/thorax, angiografi, CT og eventuelt MR

SENGER
I alt: 192
Ordinære senger: 162, inkl. 26 intensivsenger (18 generell intensiv + 8 hjerteintensiv)
Overvåkningssenger: 6
Observasjonssenger: 24

AREAL
Akutt og hjerte-lunge: ca. 35 000 kvm

BYGGESTART
Jan. 2007
I bruk: juli 2010

BEVEGELSE - NYTT OG GAMMELT I HAGEN
Bevegelsessenteret og Administrasjonssenteret blir liggende sør for den sentrale sykehusplassen med en stor gårdshage mellom seg.

Bevegelsessenteret skal gi behandling og pleie innen ortopedi, revmatologi og plastisk kirurgi. Innen disse fagene vil det også bli drevet forskning og undervisning. NTNUs Institutt for nevromedisin blir sentralt i Bevegelsessenteret. Det samme gjelder Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk. Høgskolen i Sør-Trøndelag får også sin viktige plass i undervisning og forskning. Senteret rommer dessuten Nasjonalt kompetansesenter for ortopediske implantater.

ORTOPEDI
Ortopedisk avdeling har en omfattende virksomhet innen ledd- og rygglidelser, bløtdelssykdommer og skader i skjelett- og muskelapparatet. Pasientene i denne gruppen behandles både kirurgisk og såkalt konservativt ved for eksempel gipsing, mobilisering , observasjon, eller medisinering. Mer enn halvparten av pasientene som opereres ved Bevegelsessenteret vil være øyeblikkelig hjelp-pasienter. Mange av disse har behov for operasjon innen 24 timer.

REVMATOLOGI
Det er ingen større forskjeller i diagnosegrupper mellom revmatologiske pasienter i poliklinikk og i sengeenhet. En ikke ubetydelig del av pasientene har også bindevevssykdommer. Sengeenheten for revmatologiske pasienter bør ligge nær de ortopediske sengene, med sikte på felles utnyttelse av ressursene og mulighet for såkalte buffersenger mellom spesialitetene.

PASTISK KIRURGI
De fleste pasientene her har behov for behandling av medfødte misdannelser, traumatologi, tumorkirurgi, sårbehandling, brannskader, håndkirurgi, rekonstruktiv kirurgi og estetisk kirurgi. Det plastikkirurgiske fagfeltet grenser til andre spesialiteter som øre-nese-hals, kjevekirurgi, generell kirurgi, øye, ortopedi og hud.

TRENDER
For pasienter som tilhører Bevegelsessenteret, ventes det at flere går fra innliggende behandling til dagbehandling eller poliklinikk. Samtidig skaper ”eldrebølgen” økt forekomst av revmatiske sykdommer. Antall operasjoner går ned, mens bruken av bildediagnostiske utredninger trolig vil å øke kraftig i årene som kommer. MR vil få mer betydning.
Det ventes også at pasienter som i dag behandles poliklinisk, i framtida vil bli få sin behandling i primærhelsetjenesten. For pasienter med osteoporose (beinskjørhet) ser det ut til at stadig flere vil få operert inn totalproteser.

ETASJE FOR ETASJE
Sjette, femte, fjerde: Senger.
Tredje: NTNU-arealer.
Andre: Operasjon med oppvåkning.
Første: Poliklinikker, rom for skjelettrøntgen, vestibyle, kantine og senterkjøkken utleieareal, basseng og areal for fysio- og ergoterapi
U 1: ikke-medisinsk service, garderober, tekniske rom.

	HAGESENTERET: Gårdshagen i Bevegelsessenteret blir sykehusets største.

STØRSTE HAGE
Bevegelsessenteret formes rundt en sørvendt gårdhage. Dette blir sykehusets største og mest solfylte hage, med det gamle Administrasjonsbygget i den andre enden. Syklehusarealer i Administrasjonsbygget vil bli lagt slik at det blir god tilgjengelighet fra Bevegelsessenteret.

Senterets inngang vender mot den sentrale sykehusplassen. Hovedfasaden er 80 meter lang. Den utformes rolig, uten store kontraster i farger, former og
materialbruk. Hovedvestibylen åpner seg over tre etasjer med store glassfelt mot sør. Gatefasadene domineres av tegl i større grad enn de andre sentrene. Det er besluttet at Bevegelsessenteret skal bygges i ett byggetrinn, ikke i to slik tidligere planer gikk ut på.

OPERASJON
Senteret får 8 operasjonsstuer. De fleste stuene brukes til ortopedi, andre til plastikkirurgi. Det gjøres elektive (planlagte), akutte og dagkirurgiske inngrep. Enkelte akutte operasjoner vil også foregå i Akuttsenteret.

BILDEDIAGNOSTIKK
Det opprettes 3 røntgenrom for skjelettbilder. Av disse er ett beregnet til undervisning av studenter innen radiologi og radiografiutdanning. Pasienter i Bevegelsessenteret blir MR-undersøkt i Kvinne-barn senteret som får slikt utstyr i byggefase 2.

SENGER
I alt: 105 (8 tung overvåking)
Dagplasser: 11

AREAL
ca. 16 100 kvm

BYGGESTART
Juli 2006
I bruk: jan. 2010

ADMINISTRASJON - FREDET OG AKTIVT
Administrasjonssenteret plasseres i den eldste delen av sykehuset på Øya – det fredede Administrasjonsbygget fra 1902 (t.h.). Dette vil ligge helt inntil det nye Bevegelsessenteret, og de to forbindes med gang eller glassbru.

Virksomheten som legges hit, skal i hovedsak dekke hele universitetssykehuset:

Administrativ ledelse (med mulig unntak for toppledelsen ved sykehus og fakultet som ønsker samlokalisering i Medisinsk teknisk forskningssenter).

Fellesfunksjoner for pasienter (klinikkledelse klinisk service, helseressurssenter, prestetjeneste og vestibyle).

Fellesfunksjoner for sykehuspersonell (tillitsvalgte og garderober).

Arbeidsmedisinsk avdeling og arbeidsmiljøseksjonen.

Nasjonalt senter for ortopediske implantater.

Treningsareal (klinisk service for pasienter i Bevegelsessenteret og Hjerte-lungesenteret).

Kontorer og lesesalplasser.

Det kan også bli aktuelt å legge andre kliniske arealer til Administrasjonssenteret, blant annet et mellomstort auditorium og poliklinikk for plastisk kirurgi


ETASJE FOR ETASJE
Tredje: Kontorer.
Andre: Mest undervisningsarealer og behandlingsfunksjoner, samt prestetjenesten.
Første: Hovedsakelig treningsareal, klinisk service og helseressurssenteret.
U1: Garderober.

Merk: Arkitektene arbeider med å innpasse de ulike funksjonene i bygget som i størst mulig grad skal brukes slik det er. Den endelige løsningen er derfor ikke klar.

AREAL
6 200 kvm

PSYKIATRI - HØRER NATURLIG INN
Psykiatrisenteret planlegges i sykehusområdets nordvestlige del, mellom Nevrosenteret og Ragnhilds gate. Senteret er ikke endelig vedtatt, men Stortinget har bedt om at det blir utredet som del av byggefase 2. Nå foreligger såkalt funksjonsprogram for Psykiatrisenteret, og arkitektkonkurranse er utlyst.

HOVEDOPPGAVER
I moderne sykehus hører psykiatrien naturlig inn, både som helhetlig pasienttilbud og som en vesentlig del av legeutdanningen. Psykiatrisenterets hovedoppgaver er å utrede og behandle pasienter med mentale lidelser innen akuttpsykiatri, intermediær* psykiatri og alderspsykiatri. Tilbudet gis som døgn-, dag-, eller poliklinisk behandling. Senterets dagavdeling får en spesialenhet for behandling av alvorlige personlighetsforstyrrelser.

En annen viktig oppgave blir såkalt liaisontjeneste. Det vil her si rådgiving og psykiatriske vurderinger overfor pasienter i somatiske sykehusavdelingene. Det er kun fagfeltet voksenpsykiatri som legges til Psykiatrisenteret.

* Intermediær psykiatri er utredning, behandling og pleie av pasienter med behov for hjelp utover den akutte fasen.

UNDERVISNING OG FORSKNING
I tillegg til pasientbehandling skal Psykiatrisenteret drive undervisning for pasienter, pårørende, ansatte og studenter. Det vil også foregå utdanning av spesialister som psykologer, leger, sykepleiere, sosionomer, ergoterapeuter og fysioterapeuter.
NTNUs Institutt for nevromedisin blir sentrale innen forskning og undervisning.

PRINSIPPER OG UNNTAK
Som hovedprinsipp undersøkes og behandles senterets pasienter i selve psykiatribygget. Unntak er elektrosjokkterapi som utføres i Nevrosenteret. Psykiatrisenteret får ikke egen bildediagnostikk; slike undersøkelser kommer derfor til å foregå i sykehussentra med relevant utstyr.

Merk: Langtidsbehandling omfattes ikke av Psykiatrisenteret på Øya. Den foregår i spesialavdelinger i andre deler av Psykisk helsevern.

BEHANDLINGEN
ehandlingen av innlagte pasienter består av medikamentell behandling, samtalebehandling og miljøterapi. Sengerom benyttes til opphold, småaktiviteter, besøk og individuelle samtaler med personalet. Det meste av undersøkelser, gruppeterapi og individuelle behandlingssamtaler vil foregå i sengeområdene. En del av fysioterapien og ergoterapien blir også integrert i sengeområdene.

SENGEOMRÅDENE
engeområdene i Psykiatrisenteret vil utformes noe forskjellig fra sengeområdene i de somatiske sentrene. Men prinsippet om sengetun gjelder også her.
Sengetunene vil kunne variere i antall rom. Ulike aktivitets- og behandlingsrom vil også få plass i sengetunene.

Noen pasienter trenger i perioder å skjermes fra andre pasienter i området. Derfor vil noen sengeområder bli innrettet så fleksibelt at det er mulig å skjerme et sengetun i perioder. Alle sengerom i Psykiatrisenteret planlegges som enerom med eget WC og dusj. Sengerommene får en standard størrelse på 12 m2 med unntak av de sengerommene som kan skjermes. Disse vil være på 15 kvm.

	PSYKIATRIEN KOMMER? Psykiatrisenteret bygges trolig i dette området nordvest for Nevrosenteret.

UTFORMING OG JUGEND
Arktkonkurransen, som avgjøres i høst, vil gi svar på hvordan psykiatribygget utformes. Det fins flere mulige bygningsløsninger, men en viktig forutsetning er nærhet mellom alderspsykiatrien og geriatrien øverst i Nevrosenterets vestfløy. De to sykehusmiljøene knyttes trolig sammen med glassbru.

For arkitektene er det også viktig å forholde seg til den verneverdige jugendbebyggelsen i psykiatriområdet. Bystyret har vedtatt omregulering slik at alle fire hus kan brukes til offentlig formål, det vil si innlemmes i St. Olavs Hospital og Psykiatrisenteret. Mulig bruk er dagbehandling, poliklinikker og kontorer, eller en kombinasjon av dette.

Det er ellers et mål å utforme offentlige bygninger slik at de er tilgjengelige for alle uten spesielle tilpasninger. Dette kalles universell utforming og er styrende for utbyggingen av universitetssykehuset, inkludert Psykiatrisenteret. Men akuttenhetens skjermede områder må ha uteareal lukket for innsyn.

SENGER
I alt: 112
Akutt: 56 sengeplasser
Intermediær: 34 sengeplasser.
Alderspsykiatri: 22 sengeplasser 

AREAL
ca. 18 500 kvm

BYGGESTART
April 2007
I bruk april 2009



FORSYNING - EFFEKTIV DRIFT I ETAPPER
Forsyningssenteret i byggefase 2 inneholder en rekke sentrale servicefunksjoner for effektiv drift av det nye universitetssykehuset. Senteret bygges på området for dagens Tekniske sentral og Parkbygg. I tillegg kommer forsyningsarealer i Hjerte-lungesenteret/Akuttsenteret. Arbeidet vil foregå i fire etapper:

1. Først bygges ny avfallsentral i dagens lagerareal i Teknisk sentral. Etter planen starter byggearbeidet i mars neste år med avslutning ved årsskiftet 2005-2006. Dermed blir avfallssentralen ferdig før Laboratoriesenteret tas i bruk som første senter i byggefase 1.

2. Så blir det rehabilitering i Parkbygget og Teknisk sentral. Planlagt byggestart er august 2005 med ferdigstillelse før sommeren 2006.
Rehabiliteringen omfatter følgende enheter:
allmenn teknikk, medisinsk teknikk, dyrestall, nasjonalt senter for avansert laparoskopi, renhold, kulvertterminal (transport og sikkerhet), samt St. Olavs driftsservice.

3. Til slutt bygges sentralt varemottak (logistikk og forsyning), forsyningskjøkken og sterilforsyning i underetasjen av Hjerte-lungesenteret/Akuttsenteret Arbeidet tar til parallelt med byggestart for dette senteret i januar 2007.

4. Teknisk infrastruktur er også en svært viktig del av sykehusdriften. Dette omfatter oppgaver som IKT, sentral driftskontroll, rørpost, gass og trykkluft, fjernvarme og kjølesystemer. Tilpasningsarbeider starter allerede høsten 2005, og utbyggingen av teknisk infratruktur vil ellers foregå parallellt med øvrig sykehusbygging.

AREAL
ca. 8 900 kvm



PLANVEIEN på ØYA
Bygefase 2 nærmer seg raskt. I juni i år ble to viktige plandokumenter lagt fram: funksjonsprogram og skisseprosjekt for bygningsmassen.

Det første beskriver hvilken virksomhet som skal inn i de ulike byggene. Det andre viser hovedideene for selve utbyggingen, med etasjeløsninger, fasader, form, tomteplassering osv.

Det avgjørende forprosjektet skal være klart 1. februar neste år og blir deretter behandlet av bestemmende organer. I mai eller juni 2005 er det ventet endelig beslutning i Storting om areal- og budsjettramme. Da blir det også klart hva som skjer med psykiatrien på Øya.

Mens forprosjektet er til behandling, vil det bli arbeidet med detaljerte planløsninger for byggene og hvert enkelt rom. Dette kalles funksjonsprosjekt. Samtidig foregår anbudsprosjektet med spesifikasjoner for bygging og gjennomføring av anbudskonkurranse. Det omfattende utstyrsprogrammet er hele tida en vesentlig del av planarbeidet.
Byggestart for fase 2 er planlagt til slutten av desember nest år.


HVEM PLANLEGGER?
St. Olav Hospital og NTNU er ansvarlig for å beskrive virksomheten og fordele areal og rom i det nye universitetssykehuset, den såkalte programmeringen. Dette arbeidet involverer mange sykehus- og universitetsansatte. I tillegg spiller sykehusbrukere en viktig rolle.

Programmeringen foregår senter for senter og i tverrgående virksomhet som angår hele sykehuset. Helsebygg Midt-Norge og rådgivere utenfra bidrar i programarbeidet og utfører en del av oppgavene. Felles utviklingsenhet mellom sykehus og fakultet samordner virksomheten og fatter beslutninger innenfor regionforetakets og Helsedepartementets retningslinjer.

På grunnlag av programmeringen utformes løsningene for bygg og teknikk, det vil si prosjektering. Alle kliniske sentra i byggefase 2 prosjekteres av Helsebygg Midt-Norge med Team St. Olav som rådgivere. Dette rådgiverteamet består av Medplan AS arkitekter; Narud, Stokke, Wiig Arkitekter og Planleggere AS; Arstad Arkitektkontor AS og Interconsult ASA.
Rådivere for prosjektering av de ikke-kliniske arealene er Trondheimslaget med Per Knutsen Arkitektkontor, Interconsult ASA og Myklebust AS.

Utbygger. Helsebygg Midt-Norge
Eier: Helse Midt-Norge RHF
Finansiering: Helsedepartementet,
Utdannings- og forskningsdepartementet



(Merk: Denne informasjonen om byggefase 2 er også utgitt som bilag til sykehusavisa Pulsen. Det deles ut ved henvendelse til Helsebygg)