- Vi må øve på omstilling

– Vi gleder oss til nytt og flott sykehusbygg. Men vi kan vi ikke vente til innflytting med å organisere oss bedre, sier Kvinneklikkens sjef Fredrik Sunde.

	NÆR BYGGENABO: Fredrik Sundes kontor øverst i Røde Kors-bygget ligger kloss inntil Nevrosenteret. – All ære til Helsebygg og entreprenørene. Byggearbeidet har gått utrolig bra; mye bedre enn vi hadde ventet, sier Sunde.

Sunde har tjue måneder på seg før han i mai 2006 rykker inn i Kvinne-barnsenteret sammen med rundt 500 medarbeidere. Da er det Sundes mål å ha tilpasset endringene slik at en ny organisasjon lett kan ta i bruk nye bygg.

- Tida vi har igjen må brukes til å øve på omstilling. Kvinneklinikken trenger ikke nye hus for å gjøre dette. Jeg tror det til og med kan være en fordel at endringsarbeidet foregår i vante og trygge omgivelser, sier Sunde til sykehusavisa Pulsen.

 Han minner om at det først og fremst er for pasientene det bygges nytt. De vil få en annen hverdag, med enerom, ”alt i ett rom-fødsler” og komfort i skikkelige lokaler.

Bedre og mer effektiv svangerskapsomsorg er noe av det viktigste å få til. Her ble en vesentlig reform innført allerede i sommer. Tanken bak den er at det er unødvendig å gi alle fødende samme medisinske oppfølging. De deles derfor inn i to grupper: grønne og røde.

Grønne fødsler er de normale, ukompliserte og jordmorstyrte. Her er det ikke behov for avansert overvåking og teknologi. Og rundt fire timer etter forløsningen fraktes mor og barn (fra 6. oktober) til trygge omgivelser i pasienthotellets barseletasje.

Ved røde fødsler er det komplikasjoner eller mistanke om noe unormalt. Da trengs tyngre medisinsk innsats og dermed betydelig mer innsats fra personalet.

– Denne inndelingen har store fordeler for begge grupper fødende. De grønne slipper styr og stress; de røde ivaretas med mer målrettet innsats. Men ordningen må selvsagt praktiseres smidig. Hvis noe skjer på grønt, tilkaller jordmor lege. Om nødvendig settes den fødende straks på rødt, forklarer Sunde.

	MOR, BARN OG KAPTEIN: Fredrik Sunde (34) er sykepleier, master i helsevitenskap og krigsskoleutdannet sanitetskaptein. I to år har han vært sjef for den store Kvinneklinikken, en sammenslutning av Fødeavdelingen og Gynekologisk avdeling som begge består av en rekke seksjoner og enheter. Sunde sitter også i sykehusets hovedledelse.

Etter noen få måneders drift viser det seg at grønt og rødt fordeler seg på omtrent like store grupper, trolig med en liten overvekt av grønne fødsler.
Rent praktisk vises todelingen på vaktrommet, med små fargemagneter på den tavla som forteller hvem som er innlagt.

– Vi har egentlig ikke gjort noe annet enn å introdusere den gamle fødestua i universitetssykehuset. Dette har vært så vellykket at andre sykehus skuer mot oss og vil forsøke samme modell. Her er det gjort en kjempejobb, sier Sunde og gir æren til en sprek fødestab med dynamisk ledelse.





Sunde er også rundhåndet med rosen til Kvinneklinikkens gynekologiske avdeling. Den er også i gang med tilpasninger til nytt bygg selv om behovet for organisasjonsendringer ikke er så store her som på ”Føden”.

Det skyldes i stor grad at ”Gyn.” lenge har hatt sin egen operasjonsenhet i Røde Kors-bygget. Men her går den såkalte knivtida bare til kl.16. Gynekologiske operasjoner på ubekvem tid (rundt 500 inngrep i året) må foregå i operasjonslokalene i høyblokka. I nybygget vil Kvinneklinikken disponere egne operasjonsstuer på døgnbasis. Dermed må rutiner endres og staben utvides noe, både på operasjon og oppvåkning. Trolig med seksten ansatte i alt.

Seksjon for gynekologisk kreft skal også utvide behandlingstilbudet i nytt sykehus. I dag er det seksjonens leger og sykepleiere som gir enhetlig behandling og pleie til kvinner med gynekologisk kreft. Den samme pasientgruppen som i dag får sin cytostatika-behandling (cellegift) ved Kreftavdelingen, vil fra våren 2006 bli behandlet av Kvinneklinikkens kreftseksjon. I høst arbeides det med å få de nødvendige administrative og organisatoriske endringene på plass.

Selve flytteprosessen bekymrer klinikksjefen lite. Sundes uro henger sammen med forventingene til det papirløse/papirfattige sykehuset. Kvinne-barnsenteret og hele nysykehuset baseres på elektroniske informasjon, men IT-omstillingen går altfor langsomt, mener Sunde. I dag produserer faktisk St. Olavs Hospital mer papir enn sykehuset greier å skanne. Og bare Kvinneklinikken har nesten tusen hyllemeter papirarkiv. I nybygget fins det ikke plass til slikt; ikke en meter areal er satt av til gamle papirsystemer.

– Men dette løser seg nok. Det bare må gå, avslutter Sunde.