Flere polakker til sykehusutbyggingen

– Uten arbeidskraft fra Polen kunne vi ikke bygd sykehuset i det tempoet vi gjør,  sier Arild Grønstad, NCCs prosjektsjef ved nye St. Olavs Hospital. Flere polakker er i vente.

NCC har tidligere inngått kontrakt med det ledende bemanningssselskapet Adecco som de siste fem åra har satset massivt på planlagt arbeidsinnvandring til Norge fra Polen. Så langt er 50 Adecco-polakker i full gang med sykehusutbygging i Trondheim. Nå trappes bemanningen opp og i alt blir 120 mann sysselsatt i prosjektet i høst. 

	GIPS PÅ POLSK: Jacek Wtodarczyk (t.v.) og Piotr Noga kommer begge fra Adecco-skolen og jobber med gipsplatemontering på nye St. Olavs Hospital.

Alle får ansettelse i Adecco som har inngått tariffavtale med Fellesforbundet. Dermed gjelder norske lønns- og arbeidsvilkår med beskatning til Norge. Ifølge avtalen med NCC har Adecco også egen arbeidsledelse og leverer tjenester til enhetspris. Ved nye St. Olavs Hospital består oppgaven hovedsaklig av innvendig gipsveggmontering. Dette betraktes som selve ”lokomotivet” i framdriftsprosesessen.

– Adecco i Polen har et seriøst og gjennomtenkt opplegg for arbeidsinnvandring til Norge, forteller Grønsdal. Etter en befaring ved opplæringssenteret i det nordlige Polen (se reportasje under) er NCC-sjefen særlig imponert over apparatet som siler ut hvem som egner seg for arbeid her i landet, og hvem som ikke gjør det.

– Men vi trenger noen tilpasninger for å oppnå ytterligere produksjonsøkning og enda bedre kvalitet på arbeidet Adecco utfører for sykehusprosjektet. Det er også behov for mer kjennskap til det vi kaller trimmet bygging. Vi i NCC må også se på hva vi kan gjøre bedre, særlig innen logistikk, mener Grønsdal.

HMS-rådgiver i Helsebygg, Magne Johannesssen, har besøkt Adecco, Polen to ganger og sier at "det er mye bra med Adecco". Men også han etterlyser opplæring i  trimmet bygging og metodikken med tverrfaglige team på byggeplassen. I dette systemet er basene krumtapper, og det bør være et krav at de behersker norsk, påpeker Johannessen.

Johannessen anbefaler ellers Adecco å satse mer og bedre på HMS-kunnskap. Og han minner om sykehusprosjektets krav til nulltoleranse ved uønskede hendelser. I slike tilfelle har alle, naturligvis også polakker, en personlig plikt til å si fra. Vi må bort fra forestillingen om dette som angiveri, framhever Johannessen. 

Divisjonsdirktør Erling Kornkveen i Adecco betrakter St. Olavs Hospital som et prestisjeprosjekt av svært stor betydning for bemanningsselskapet. Han legger vekt på at sykehusutbyggerne i Trondheim går nye veier og finner originale løsninger på flere områder.

– Dette vil vi gjerne være en del av og anvende på andre prosjekter vi deltar i. Vi strekker oss derfor langt for å gi våre kandidater den kompetansen som er nødvendig for sykehusutbyggingen, sier Kornkveen.

	BYGGEFASE 2, ST. OLAVS HOSPITAL: Uten polakker på et feberhett norsk byggemarked, er det umulig å holde tempoet oppe ved sykehusutbyggingen i Trondheim. Slik så det ut langs Nidelva 21. juni 2007.

Fra raketter til rekrutter
- polakker søker nytt liv i Norge


Tekst og foto: Knut Hellerud


MRZEZYNO, POLEN. I denne østersjøbyen mellom Szcecin (Stettin) og Gdansk har Adecco sitt opplæringsssenter for polakker som ønsker ansettelse i verdens største bemanningsselskap, jobb i bygningsindustrien i Norge og norske lønns- og arbeidsvilkår.

I Mrzezyno får de gratis og intensiv språkopplæring, men først må kandidatene bestå praktiske prøver og vise forståelse for arbeidstegninger.

	OBERSTENS TROPPER: Tadevsz Borodzivk har gått fra raketter til rekrutter, men kommanderer i samme hangar.

– Dere har 45 minutter på dere, fra nå! kommanderer Tadevsz Borodzivk.

Under den kalde krigen var han oberst i den mektige Warzawapakten. Og fra en hangar her på den polske siden av Østesjøen betjente han sine rakettbatterier rettet mot Vesten.

Siden er oberst Borodzivk omskolert til høyst sivil testleder i Adecco. Og hangarens raketter er for lengst skiftet ut med rekrutter som sendes til bygeplasser i Vesten, det vil si Norge og i stadig større grad, Trondheim.

Men forutsetningen er altså at polakkene består testen. Den varierer etter fagene det rekrutteres til, og i dag gjelder fagtesten tømring. I Adeccos røde kjeledresser står ti alvorlige menn og lytter til ”oberstens” siste instrukser. Så utleveres deltegning av et stenderverk, før rekruttene haster til hvert sitt avlukke i hangaren for å løse oppgaven.

	BEST I TEST: I hvert sitt avlukke monterer kandidatene etter arbeidstegning. To av tre stryker.

– Vi godkjenner omtrent én av tre, forteller Adeccos norske sensor, byggmester Raymond Pettersen, mens han inspiserer svette og nervøse kandidater.

Etter åtte turer til Mrzezyno begynner han å kjenne polakkenes faglige ferdigheter. De varierer like sterkt som hjemme, men alle som melder seg for Adecco her, ser selvsagt for seg et bedre liv i Norge. Derfor legger ikke Pettersen skjul på at det kan være hardt å avvise håpefulle rekrutter.




– Jeg er blitt truet med hammer, men de aller fleste tar avgjørelsen med fatning. Denne jobben må gjøres så uavhengig og rettferdig som mulig. Da fins det ingen annen mulighet enn å være ærlig og ganske kynisk. Av og til kan det være vanskelig. Jeg husker et brødrepar som planla å reise til Norge sammen. Den ene bestod testen, mens den andre strøk og ba om en ny sjanse. Da var det fristende å være ”snill”, men det nytter ikke å tenke slik. Det blir helt feil å slippe gjennom folk som ikke egner seg på en norsk byggeplass, sier Pettersen.

	BESTÅTT: Adecco Norges sensorer Raymond Pettersen (t.h.) og Frode Øyen godkjenner en ny kandidat. Han tas inn på språkkurset før turen muligens går til Trondheim.

Testen er over, og tre mann i gruppa får godkjentstempelet av Adecco. Så må stenderverket demonteres, og da kommer det fram klare forskjeller i norsk og polsk sparementalitet. Polakkene, også taperne av testen, trekker varsomt ut og retter opp all spiker. I dette landet er det såpass lite penger at sløsing er utelukket for de fleste.

Polen har nærmere førti millioner innbyggere, men arbeidsutvandringen de siste åra har redusert folketallet med to og en halv million.
Og emigrasjonen fortsetter til tross for EU-medlemskap og voksende økonomi. Mange ønsker seg ut for å finne en bedre og mer lønnsom jobb. Eller for å si det med Adecco: ”better work, better life”. Likevel er situasjonen i en ganske annen i 2007 enn i 2002 da bemanningsselskapet begynte å rekruttere polakker til Norge, forklarer Erling Kornkveen, divisjonsdirektør i Adecco Norge, med ansvar for bygg og industri.

– Faglærte polakker reiser ikke lenger til Norge for 40 kroner timer. Da jobber de heller i hjemlandet. Det er helt slutt på strømmen av polske busser over Svinesund. Nå må vi kjempe om kandidatene via kampanjer i TV, radio og aviser. Vi har stand på ferjene og driver aktiv rekruttering på mange plan. For å få fatt i flere og dyktige folk har vi også utvidet søket til de baltiske landene og Slovakia. Romania og Ukraina vurderes, sier Kornkveen.

	TESTER I HANGAR: Adeccos praktiske prøver foregår i en raketthangar fra sovjetimperiets dager. Adeccos Erling Kornkveen (t.h.), Emil Zaremba og John Moljord. Moljord er ny leder for Adecco-ansatte i sykehusprosjektet.

Ukentlig leverer nå Adecco, Polen rundt 40 arbeidstakere til norsk byggenæring og industri. Men målet er 200 kandidater i uka, ifølge Kornkveen.

Dette skjer gjennom et landsomfattende system av rekrutteringskontorer som sørger for nødvendig grovsiling før ”hangartesten”. Derfra havner de utvalgte på Adeccos internatskoler - enten her ved østersjøkysten, eller på en nystartet og tilsvarende skole sør i Polen, nær Krakow.

Skolen i Mrzezyno har tretti ansatte (21 språklærere) og holder til i et ni etasjers leid hotell. Her regjerer Emil Zaremba, kraftfull rektor og selvlært i norsk.

– Konseptet vårt er unikt. Ingen andre aktører tilbyr slike forberedelser til et liv i Norge. Men ferie er det ikke, selv om vi holder til i en turistby. Når vi gir gratis opphold og undervisning, krever vi at kandidatene viser innsats og disiplin. 80-90 prosent er godt motiverte og fullfører kurset, sier Zaremba.

	HMS HOS VIKINGER: Helsebyggs Magne Johannessen forhører seg om HMs-opplæringen i fjerde "avgangsgruppe" - vikingene. Lærer Wiestawa Gajos (m. norsk skjorte) svarer etter beste evne.

Et opphold på Adecco-skolen gir elementær norskopplæring med praktisk tilsnitt. Vanlig kurslengde er fem uker, og lærerne er polakker med norsk som spesialfag. Språkundervisningen foregår i fire trinnvise grupper med klangfulle navn (troll, isbjørn, ulv og viking).

Elevene får dessuten norgestilbud fra filmfronten (”Elling” og ”Hawai Oslo” er de mest populære). De har tilgang til norske aviser (”kvinne søker mann” er favorittannonser). Og de mottar til og med en cd med gjennomgang av 19 (!) norske dialekter.

– Oj, oj. Dialekter kan være et slit! flirer Zaremba. Selv har han imponerende innsikt i norske språkvarianter. Men kandidatene på Adecco-skolen sliter særlig med vestnorsk språk. Ifølge rektor snakkes de vanskeligste dialektene i Haugesund, Stavanger og Bergen.

	NORSK FOR ULVER: Rektor Emil Zaremba og lærer Marta Chrostowska (t.v.) demonstrerer norskkunnskapene i 3. trinn - ulvegruppa. NCCs Arild Grønsdal overvåker.

– Men det er ikke bare språket. Mye annet ved Norge virker også fremmed for polakker. Derfor tar vi også for oss kulturforståelse og forklarer saker som er viktig å kunne for å tilpasse seg det norske livet.

For eksempel er det bedre å si ja til politiet enn å prøve seg med bestikkelser. Og nordmenn er ikke nødvendigvis avvisende, selv om de avstår fra håndhilsing og kyss på kinnet, slik tradisjonen er i Polen, forklarer Zaremba.

SISTE:

	DRØMMEN OM NORGE: Alle klasserom er er full av manende språkoppslag.

– 27. juni inviterer NCC alle sykehusbyggere til festligheter på Munkholmen rett utenfor Trondheim sentrum. Da er selvfølgelig polakkene hjertelig velkomne! forteller prosjektsjef Arild Grønsdal.

– Merker du mye fordommer mot polakker i Norge?

– Nordmenn er jo skeptiske til utlendinger, det ser vi ikke minst i den konservative byggebransjen. Men polakker er selvsagt like bra som oss, og vi må ta godt i mot dem. Det gjelder også utenom arbeidstid.