- Et kjempemessig utstyrsløft

Blir sentrene i byggefase 2 dårligere utstyrt enn fase 1? Nei, forsikrer Kjell Olav Lyngsmo, utstyrsjef i Helsebygg.

– Vi legger på ingen måte opp til et A og B-sykehus på utstyrssiden. I tider med sterke sparekrav til St. Olavs Hospital, kan dette være en myte som brer seg, men den bør absolutt avlives. Også fase 2 vil bli et kjempemessig utstyrsløft, sier Lyngsmo.

Utstyrsbudsjettet for selve sykehuset er denne gang rundt 600 millioner kroner. Universitetet har programmert utstyr for ca. 200 millioner. Til sammenlikning er St. Olavs gjennomsnittlige utstyrsinvesteringer om lag 50 millioner kroner i året i gammelt sykehus.

	GJENNOM VEGGEN: Nyinnkjøpt MR-maskin på 6 tonn løftes gjennom nordfasaden i Kvinne-barn-senteret 25. juli 2007.

Og det er naturligvis en vrimmel av utstyr som skal anskaffes. Ifølge Lyngsmo er det snakk om over hundre tusen store og små gjenstander – fra MR-maskiner til vannpolomål! (for bassenget i Bevegelsessenteret).

Mye er likt fase 1, men sentrene som bygges nå, vil innholde langt mer bildediagnostikk. Deler av dette utstyret er særdeles kostbart, utfordrende og i lynrask utvikling.

Ett eksempel er utstyr for stereotaktisk navigasjon til bruk på elektrofysiologisk lab i Akutten og Hjerte-lunge-senteret. Dette utstyret brukes i kombinasjon med tradisjonell angiografilab og består av to såkalte permanentmagneter. Tekonologien er helt ny i Norge og koster 12 millioner kroner.

	FLERE I VENTE: I byggefase 2 skal fire MR-maskiner inn på samme måte i Gastrosenterets nordfløy.

– Problemet er at ingen i dag med sikkerhet vet om denne teknologien vil være det optimale når senteret står ferdig om to og et halvt år. Løsningen er å bygge nødvendige rom og sette av penger til utstyret, mens vi venter med selve anskaffelsen, forteller Lyngsmo, som leder tretten utstyrs- og innkjøpsmedarbeidere.

De forsøker å balansere behovene best mulig mellom bygg og drift, og passe på at det blir gjort riktige anskaffelser til riktig tid. Her samarbeider Helsebygg nært med sykehusets innkjøpsansvarlige. Det er faste fellesmøter hver 14. dag, med nøye samordning av St. Olavs og Helsebyggs innkjøpsplaner. Så langt er utstyrprogrammet godt i rute.


Mer gjenbruk i fase 2
Det blir mer gjenbruk av sykehusutstyr i fase 2. Gjenbruksprosenten lå på rundt 25 i første byggefase.

– Det er vanskelig å anslå prosenten denne gang, men ett av målene er å gjenbruke møbler og inventar for ti millioner kroner. I byggefase 1 var det ikke gjenbruk av kontormøbler fordi vi kunne benytte dem i provisorier og gamle sykehusbygg. Den muligheten fins ikke lenger, derfor kartlegger vi hvordan møblene vil passe inn i nybyggene, og hva dette koster.

	KJELL O. LYNGSMO: Utstyrssjef

For heller ikke gjenbruk er gratis. Det kreves tilpasning, mellomlagring og montering. Kanskje må vi ut med to millioner kroner når det gjenbrukes for ti, antyder Kjell Olav Lyngsmo.

– Gode møbler kastes ikke?

– Nei, og det skjedde heller ikke i fase 1, slik noen tror. Når vi lar være å gjenbruke utstyr, betyr det ikke at vi kaster det. Som i fase 1 vil sykehusets ha sitt eget avhendingsprosjekt med ansvar for salg og alternativt bruk av kvalitetsutstyr som ikke får plass i nybyggene. Kun ubrukbart utstyr blir kassert, sier Lyngsmo.

For teknologisk utstyr er ”gjenbruksreglene” de samme som for fase 1. Utgangspunktet er en økonomisk avskrivingstid på ti år, og at utstyret skal benyttes i minst to år etter at det er plassert i nytt senter.

– Dette betyr at vi registrerer og tar med oss utstyr som er åtte år og yngre. Slik er prinsippet, men i praksis må det gjøres mange vurderinger før gjenbruk velges. Det viktigste er å undersøke om kvaliteten fortsatt er god nok for overføring til nybygg. Hvis ikke, ser vi om det er hensiktsmessig at andre deler av sykehuset overtar utstyret, kanskje til mindre krevende bruk. Det er uansett svært viktig å finne løsninger som tar vare på brukbar teknologi. Helsebygg og St. Olav har heldigvis godt samarbeid og få konflikter om utstyret, avslutter Lyngsmo.


Fast innredning fra Danmark
ByrumLabflex skal levere fast sykehusinnredning for rundt 35 millioner kroner i byggefase 2. Det danske selskapet har aldri hatt større oppdrag i Norge. Kontrakten omfatter avtrekkskap, sikkerhetsbenker, laboratoriemøbler og sykehusinnredning i mange varianter. Her har ByrumLabflex hundre års erfaring, og er særlig kompetent på moduler og standardiserte løsninger. I byggefase 2 er dette ekstra viktig fordi økonomien er mye strammere enn i første fase. Av samme grunn vurderes gjenbruk av robust innredning som ByrumLabflex har forsynt det gamle sykehuset med i flere år.