Fasader og penger

Sammenhengen mellom fasader, utseende og penger kan være komplisert. Her er litt bakgrunnsinformasjon til debatten.

Helsebygg har overlevert tre bygg – Laboratoriesenteret, Kvinne-barn-senteret og Nevrosenteret. Alle bygd av samme byggherre med de samme rammene og i samme prosjekt, men med forskjellige arkitekter og entreprenører.

Laboratoriesenteret har nesten ren teglsteinfasade, Kvinne-barn-senteret har teglstein og en del tre, mens Nevrosenteret har minst teglstein og mest trepanel. Av disse er fasaden på Laboratoriesenteret dyrest og Nevrosenteret billigst. Nevrosenteret var opprinnelig i tegl, men fikk mer tre for å redusere investeringskostnadene.

	Byggene ved St. Olavs Hospital skal ha individuelle særpreg, selv om de henger sammen.

Laboratoriesenterets teglsteinfasade er nærmest vedlikeholdsfritt, mens granpanelet på Nevrosenteret må beises hvert 5-8 år. Eika på Kvinne-barn-senteret må oljes ofte for å beholde trefargen, men kan også stå urørt uten å ta skade av det. Nevrosenteret har billigere vedlikehold enn Kvinne-barn-senteret, men her vil fasaden bli ødelagt hvis vedlikeholdet ikke blir gjort.

Totaløkonomisk er Nevrosenterets løsning billigere, og denne løsningen er også valgt i Fase 2. Det betyr at Sameiet (St. Olav / NTNU) må bruke mer på vedlikehold for at ikke verdiene skal råtne bort.

Hvor viktig er estetikk?
Helsebygg har så langt fått mer kritikk for å la estetikken råde enn for å ignorere den. Mens det i 2005 var Laboratoriesenteret som fikk kritikk (”stygg” murpuss, for mye betong) så er det i dag Kvinne-barn-senteret som står for hogg. Om 5 år kan Nevrosenteret stå for tur, hvis det ikke vedlikeholdes.

Penger og utseende henger altså sammen, men ikke direkte sammen.