St. Olavs orden – uten tante Sofie

Nytt sykehus krever ny orden, men tante Sofie-holdninger rekker ikke, mener ”oppryddingsgruppa” som har levert forslag til ordensveileder.

– Ryddige omgivelser signaliserer en institusjon som har kontroll og tar hensyn til den enkelte. Orden er derfor et viktig bidrag til trivsel og helsefremmende omgivelser for alle, heter det i veilederen, som er behandlet i Felles utviklingsenhet og i Sameiestyret for nytt universitetssykehus. Tiltakene skal settes i verk i linjeledelsen i driftsorganisasjonen.

Veilederen blinker ut ni områder der det trengs opprydding og klare linjer.

	TANTE SOFIES SINTE VISE (Egner) Å fy a mei – å fy a mei! Her er det mye rot og støv og lort og fanteri og all slags gammelt skrot. Men Jesper skal få henge i og rydde alt han kan. Og etterpå så skal han ut og hjelpe Jonatan! Jesper: Nei! Sofie: Jo! (Gisken Armand, Nationalteateret 2006. Foto: L-PLorentz)

1. Negative signaler
”Elementer i omgivelsene kan virke skremmende, støtende eller avvisende på mange mennesker ...”

Negative forbudsskilt skal erstattes med informasjonsskilt og vennlige henvisningsskilt. Det blir heller ikke tillatt med medisinske plansjer, demonstrasjonsmodeller og utstyrmontre i områder der pasienter oppholder seg. Nødvendige hjelpemidler som forklarer medisinske emner, hører hjemme på bibliotekene eller på rom for undersøkelse og behandling.
NB! I ordensveilederen blir det også foreslått generelt reklameforbud i sykehuset.

2. Midlertidig skilting
”Provisoriske oppheng skaper et rotete miljø, sterkt i strid med hensikten: enklere orientering ...”

Nye St. Olavs Hospital må være et ”tapefrittt sykehus”. Følgelig er det generelt forbud mot å henge opp beskjeder og informasjon utenom egne oppslagstavler. Midlertidige skilt er bare tillatt i egen folder eller ramme. Interne beskjeder aksepteres ikke i fellesområder, eller i områder der pasienter oppholder seg. Kun St. Olavs driftsservice kan henge opp gule post-it-lapper.

3. Generell orden
”Orden og fast plass styrker funksjonalitet og atmosfære, både for ansatte og brukere ...”

Alle arbeidsredskaper skal ha fast plass og skal ikke plasseres på pasientmøbler, vindusnisjer og vasker. Det er også viktig å skille mellom pasient- og personalmøbler. Hvert arbeidsskift rydder og sette tilbake møbler på fast plass etter vaktskifte. Dette gjelder også nattskift. Utstyr og hjelpemidler fra andre avdelinger skal snarest leveres tilbake. Ta ikke i bruk det som tilhører andre!

4. Mellomlagring
”En utbredt kilde til uorden i sykehus. Å unngå mellomlagring, krever samarbeid i flere ledd ...”

Vasketraller settes i underetasjen når de ikke er i bruk. Når de brukes, må vasketrallene være til minst mulig hinder. De skal ikke stilles foran skilt og kunst. Traller for tøy, forbruks- og sterilgods hører hjemme på oppmerkede plasser (ved AGV) mens de er til tømming og henting. Alle andre traller skal fjernes.
   Rullestoler parkeres også på fastsatte steder og bringes på plass av portørtjenesten. Alle stoler blir merket med den avdelingen eller senteret de tilhører. Senger som venter pasient merkes med eget skilt og må ikke plasseres foran skilt og kunst.
   Mellomlagring av forbruksvarer (papir, drikkeglass, søppelsekker osv) bør også unngås.

5. Overmøblering
”Mer inventar gir mindre rom og bevegelsesfrihet, og kan skape frustrasjon ...”

Rot samler rot, og ledelsen (estetikkansvarlig) ved avdelingene sørger jevnlig for å fjerne møbler og utstyr som ikke er i bruk. De skal også godkjenne alt nytt inventar som bringes inn i avdelingene. I veilededren blir det foreslått å opprette en gjenbrukssentral på sykehuset. Den vil være det mest økonomiske og effektive virkemiddelet mot overmøblering og feilmøblering, heter det.


6. Privat i offentlige rom
” Inntrykket av institusjonens profesjonalitet kan svekkes dersom personalets private ting preger fellesareal og personalrom ...”

Private bilder og gjenstander er ikke tillatt på arbeidsplassen, unntatt på kontor og pauserom, der pasienter ikke oppholder seg. Avdelingsledelsen (estetikkansvarlig) tar stilling til hvor privat eller uformelt de interne områdene skal være. Viktige spørsmålet blir: Hvem bor på sykehuset? Hva skaper identitet og fellesskap? Og hvordan skal det se ut der du tar pause?

8. Stilbrudd
”Noen ganger kan et stilbrudd skape en flott effekt. Andre ganger blir det trist og stusselig ...”

Avdelingsledelsen (estetikkansvarlig) bestemmer hva som skal innpasses av gjenbruksmøbler, og lager regler for hvilke møbler som skal stå hvor. Husrådet utpeker ansvarlig for vestibyle og fellesområde.
”Oppsryddingsgruppa” trakk ingen konklusjoner om hva som bør skje med automatene i sykehusområdet. Dette spørsmålet overlates til besluttende organer som behandler veilederen.

9. Orden og trivsel ute
”Takk for at du ikke røyker ...”

St. Olavs Hospital er et røykfritt sykehus inne og ute. Likevel er det vanskelig å unngå at enkelte pasienter, pårørende og besøkende røyker utendørs. Det skal derfor monteres vennlige henvisningsskilt (”Takk for at du ikke røyker”) ved inngangspartier og ved bussholdeplasser. Søppelkassser med askebeger blir plassert på lett tilgjengelige steder og med minst mulig sjenanse for andre.
   Uteområdene eies av St. Olavs Hospital og Trondheim kommune, men det må avklares bedre hvem som har ansvar for rydding av fellesareal, parkanlegg og gårdshager. Mange og lett tilgjengelige søppelkasser monteres på området. Problemer med uorden bør meldes husrådet, som tar dette opp med St. Olavs driftsservice.
Utenfor utleiearealene (storkioskene) kreves det hyppig rydding. Bestemmelser om dette bør inngå i leieavtalen.



HVEM HAR ANSVAR?
Sentrenes husråd har ansvar for å sette i verk og oppdatere ordensprosedyrene – og hver avdeling bør ha en estetikkansvarlig, oppnevnt av avdelingsledelsen. De som er ansvarlige for estetikken setter ut blomster, vaser og andre pyntegjenstander som passer med arkitekturen. Avdelingene bør også lage en plan for hvordan de håndterer gaver. Mange av disse egner seg ikke som ”pynt” i avdelingen.
   Planter i fellesareal bør ifølge ordensveilederen stelles av en ekstern serviceleverandør, slik at praksis blir helhetlig og lik det nye sykehuset.


HVEM HAR "RYDDET OPP"”?
Felles utviklingsenhet for nytt sykehus oppnevnte i fjor høst følgende trio til å lede oppryddingsarbeidet: Ragnhild Aslaksen, Helsebygg, Irene Sumstad, NTNU og Eva Kristina Grundskog, St. Olavs Hospital.
   Fra sykehuset ellers har disse deltatt: Trude Øvrehus, Bjørn Ringen, Birgit Moen. Tone Paulsen, Monika Rimolsrønning, Ivar Myrstad, Kari Espeset, Tore Hassel, Anne Lise Beversmark, Elin Glasø, Ellen Anette Hegstad, Nils Nesjan, Gunnar Jensen, Anne Kari Steinsvik og Grethe Ustgård.
   NTNUs representanter: Grete Myhren, Gunnhild Schanche, Tone Romundstad og Anne Reitan.
   Lina M. Birkeland har representert brukerne.


Estetikk (fra gresk aisthesis, «sansekunnskap» eller «oppfatning») er et kunstteoretisk begrep som brukes både om «læren om kunnskap som kommer til oss gjennom sansene», og «læren om det vakre og skjønne i kunsten». Betegnelsen estetikk ble for første gang brukt av den tyske filosofen Alexander Gottlieb Baumgarten (1714-1762) i boken Aesthetica i 1705. Dette la grunnlaget for estetisk filosofi som en selvstendig filosofisk vitenskap.
Wikipedia