|
| |
Utbyggingen
Det nye universitetssykehuset er bygd ut etter prinsippet riving - bygging - flytting.
RIVING
85 prosent av den gamle sykehusbebyggelsen er revet.
1998 - 2000
For å gi plass til byggefase 1 ble 16 firemannsboliger revet. Rivingen omfattet også to såkalte søsterboliger og en mindre boligblokk, samt annen småbebyggelse.
2005:
- Hud- og fys.med-bygget
2006:
- Morfologibygget
- Mikrobiologen, auditorium og
kontorbrakke
- Barneklinikken
- Nevrologen
- Deler av Teknisk sentral
- Portørbrakka
2007:
Vaskeribygget (15/12-1/3)
2008:
"Røde Kors" (1/5-3/9)
2010-2011:
Høyblokka - med alle tilbygg
(fra juni-10 til april-11)
Rivearbeidet på Øya er utført med stor vekt på miljøvennlig riving. Det siste og største oppdraget (høyblokka med tilbygg) hadde en gjenvinngs- og gjenbruksprosent på 96!
BYGGING
 FASE 1
Byggestart var høsten 2002, med en samlet økonomisk ramme på rundt 5,2 milliarder kroner, etter prisnivået i desember 2003.
Byggefase 1 ble avsluttet våren 2006, og regnskapet ble gjort opp 676 millioner kroner under Stortingets kostnadsramme.
Den første byggefasen utgjorde nesten halve sykehuset: Pasienthotellet, Forsyningssenteret (teknisk del), Laboraotoriesenteret, Kvinne-barn-senteret og Nevrosenteret. Dette siste senteret ble overlevert sykehus og universitet 22. februar 2006.
FASE 2
Omfatter alt som ikke ble fullført i fase 1. Etter ønske fra Stortinget ble utbyggingsløsningen for byggefase 2 justert i forhold til det vinnende arkitektutkastet fra 1995. Kostnadene er også redusert og er beregnet til nær 7,5 milliarder kroner (juni 2008-kroner).
Også fase 2 er bygd sentervis i kvartaler, men mer fortettet enn byggefase 1, for å sikre fleksibel og effektiv drift.
Byggestart var høsten 2005.
De fleste fase 2-sentrene ble tatt bruk i 2009 og 2010. Det siste bygget er ferdig i 2013.
REHABILITERING
Fire eksisterende sykehusbygninger er rehabilitert: Parkbygget og Teknisk sentral, som utgjør Forsyningssenteret, samt 1902-bygget (det gamle hovedbygget) og Gastro midtfløy (tidl. Kreftbygget).
I byggefase 1 har Helsebygg også stått for mindre rehabiliteringsoppdrag. For eksempel er det tidligere Revmatismehuset omgjort til kontorbygg.
FLYTTING
St. Olavs Hospital har vært ansvarlig for flytting fra gammelt til nytt bygg. Se mer her:
Enhet for nytt sykehus - flytting
- RIVING
- BYGGING OG REHABILITERING
- FLYTTING
Altså: Tomter frigjøres, hus bygges og tas i bruk. Så rives de fraflyttede bygningene for å frigjøre nye tomter.
RIVING
85 prosent av det gamle sykehuset er revet.
FASE 1
For å gi plass til første byggefase ble 16 firemannsboliger revet på slutten av
90-tallet. Rivingen omfattet også to såkalte søsterboliger og en mindre boligblokk, samt annen småbebyggelse.
FASE 2
Byggefase 2 krevde omfattende riving i sykehusområdet, mellom høyblokka og Nidelva. Rivingen foregikk etappevis.
|
 |
 |
 Røde Kors Klinikk
Klinikken ble opprettet av Trondheim Røde Kors i 1927 som et privat sykehus.Ved åpningen hadde sykehuset 56 senger, og ti år etter ble det utvidet til 100. Fram til 1960 var Røde Kors klinikk både byens og et av landets mest moderne behandlingssted. Men de som ble innlagt her, måtte betale for seg.I 1927 var døgnprisen per pasient 5 kroner for "alminnelig forpleining". For "bedre forpleining i dobbeltværelse" var prisen 12,50. "Bedre forpleining i enkeltværelse" kostet 15,50 døgnet. |
|
| |
|
