Navnet St. Olavs Hospital

I april 2001 vedtok fylkestinget i Sør-Trøndelag (daværende sykehuseier) å endre navnet Regionsykehuset i Trondheim til St. Olavs Hospital. Hvorfor?

Oppbrudd - tradisjon - vilje

"Sykehusnavnet signaliserer oppbrudd, tradisjon og vilje," skrev daværende sykehusdirektør Valborg Sund i et brev til alle St. Olav-ansatte.

Her følger ordlyden i brevet, datert 22. februar 2002:

Kjære medarbeider ved St. Olavs Hospital

For noen uker siden skiftet sykehuset navn. Endringen ser ut til å gå over all forventning, men hvorfor forlot vi RiT? Hva var hensikten med denne endringen?

Jeg velger å svare på denne måten:
Olavsnavnet markerer oppbrudd. Som alle vet, er vi nå i ferd med å skape et nytt universitetssykehus. Da ønsket mange å skifte ut det 25 år gamle sykehusnavnet.

RiT var heller ikke noe egentlig navn, men en betegnelse knyttet til et forvaltningsnivå som vi ikke lenger er en del av. Fra årsskiftet ble vi jo innlemmet i det nye statlige regionforetaket, Helse Midt-Norge.

Olavsnavnet fører sykehuset inn i selve margen av norsk historie; i tusen år har Trondheim vært St. Olavs by.

Enkelte oppfatter Olav som ensidig "primitiv og krigersk", eller utelukkende "katolsk og from". Det blir for snevert. Etter sin død i 1030 har Olav vært norsk felleseie, uansett tro og tvil. Historikerne forteller at ingen enkeltperson har betydd mer for norsk samfunnsutvikling, trosliv, rettsoppfatning og folkelynne.

Olavsnavnet knytter oss dermed klarere til den eldgamle helbredelses- og barmhjertighets-tradisjonen som vokste fram rundt helgenkongen, og pilegrimene som strømmet til Nidaros. Kjernen her er forpliktelse og likeverd. Vi har en plikt til å hjelpe alle som lider. Og hjelpen skal ytes rettferdig, i respekt for hvert enkelt menneske.

Dette er viktig tankegods for et offentlig sykehus som vårt. Særlig i en tid der fellesskap og medfølelse trues av egoisme og likegyldighet.

Olavsnavnet er vakkert, verdig og velkjent langt utover Norges grenser. Vi skal ikke drive svermerisk middelalderdyrking, men jeg er overbevist om at navnet kler Trondheims og lands-delens ledende sykehus.

Hospitalbetegnelsen er valgt for å nå lettere ut "i verden". Ordet stammer fra latin (hospes) og betyr fremmed. Landets første hospital ble anlagt i Trondheim på 1100-tallet.

Datidas spartanske hospital og vår tids høyteknologiske universitetssykehus har til felles at de mottar "fremmede" - de som på grunn av sykdom, befinner se i en fremmed og vanskelig del av livet.

Olavsnavnet gir oss naturligvis ingen oppskrift for hvordan dagens og framtidas universi-tetssykehus skal drives. "Norges evige konge" har lite å lære oss om genterapi, dagkirurgi og sykehusdrift.

Men navneskiftet er en inspirasjonskilde, og det signaliserer vilje. En vilje til å skape et unikt universitetssykehus som forener behandling, pleie, forskning og undervisning - med pasientens behov som bærende prinsipp.

Jeg håper at dette gir mer klarhet. Da fylkestinget vedtok endringen i april i fjor, kom Pulsen ut med et Olavsnummer. Det er fortsatt mulig å få tak i.

Mye navnestoff er dessuten lagt ut på internet, særlig på www.helsebygg-midt.no. Mer informasjon og ulike navnearrangementer vil komme utover året.

Overgangen til nytt navn blir også et viktig tema når vi i månedsskiftet mai/juni markerer hundreårs-jubileet for sykehuset på Øya. Da håper vi også å ha fullført det praktiske endringsarbeidet som følger med navneskiftet.


Vennlig hilsen
Valborg Sund
Direktør